Redd for at mamma er alkoholiker

Hei! Jeg er 16 år, og er redd for at mamma er alkoholiker. Alt startet da pappa fikk ny jobb. Han er borte 2 uker på jobb, så hjemme 3 uker. Etter han fikk denne jobben har mamma begynt å drikke når han er borte. Hun drikker øl nesten hver dag, og går noen ganger og forsyner seg i alkoholskapet til pappa. Hun har i tillegg begynt å drikke i ukedagene forran pappa når han er hjemme også. Sier det ofte til hun at det ikke er greit, og det kun er lov i helgene, men hun svarer: «Slutt og mas, la meg finne ut av dette selv. Jo mer du maser jo mer drikker jeg». I tillegg har mamma alkoholikere i familien sin. Vet at dette ikke er mitt ansvar i og med at jeg er barnet, men føler jeg bør gjøre noe. Føler meg som en barnevakt for henne når pappa er borte. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne?

Kvinne, 16 år fra Rogaland

RUStelefonen svarer:

Dette høres ut som en krevende og frustrerende situasjon for deg å være i. Du har helt rett i at dette ikke er ditt ansvar, og du skal ikke måtte være noen barnevakt for henne.

Først og fremst vil vi oppfordre deg til å ta opp dette med faren din, dersom du ikke har gjort det allerede. Da slipper du i hvert fall å føle deg alene om problemet. Det er ikke sikkert at faren din får gjort så mye heller, men han kan a) prøve å ta en alvorsprat med henne, og b) prøve å ivareta deg etter beste evne.

Hvis det ikke hjelper å snakke med faren din, eller om du ikke har lyst til å gjøre det, vil vi uansett anbefale deg å snakke med noen andre utenfor familien. Dette handler først og fremst om hjelp og støtte til deg, heller enn å finne hjelp til moren din. Det er vanskelig å endre på drikkingen hennes med mindre hun selv også er villig til dette, men det er fullt mulig å prøve å begrense skadeomfanget, dvs. hvordan du påvirkes av drikkingen hennes.

Snakk f.eks. med en lærer du stoler på, helsesykepleier på skolen eller en helsestasjon for ungdom. Barn av rusmisbrukere er et annet veldig godt tilbud av og for mennesker i samme situasjon som deg. Du kan også kontakte Alarmtelefonen for hjelp, telefon 116 111. Disse kan hjelpe deg på litt ulike måter – det viktigste er at du har noen å støtte deg på.

Du er også velkommen til å kontakte oss på telefon eller chat dersom du ønsker å snakke nærmere om dette.