Min datter er avhengig av medikamenter?

Hei, vet ikke om dette er det rette stedet men jeg forsøker.
Vi har en datter som er i midten av tjueårene. Vi har i lang tid vært bekymret for hennes bruk av reseptbelagte medikamenter som hun tar pga adha og kroniske smerter.
For en uke siden hadde vi en hendelse der hun besvimte, fikk krampeanfall, som avtok etter en stund, og hun fremsto som tydelig ruset i våre øyne. Hun var lite kontaktbar, svarte ikke adekvat når vi fikk kontakt og var lite samarbeidsvillig.
Jeg ringte 113, ga den informasjon jeg hadde ang sykdommer og medikamenter samt mine observasjoner. Jeg hadde mistanke om at hun hadde tatt overdose av pregabalin samt kodein og/eller tramadol og hun bruker concerta.
Hun ble hentet ganske fort. Etter et par timer på akutten ble hun innlagt på intensiven hvor hun sov i et døgn, deretter var hun et døgn på medisinsk sengepost.
Hun benekter at hendelsen skyltes overdose, hun sier at legene ved sykehuset sa at hun var psykiske sliten og hadde atrieflimmer, derfor fikk hun krampeanfall og besvimte. Dette har jeg veldig vanskelig for å tro etter de observasjonene jeg gjorde den dagen.
Jeg kjenner min datter godt og har god kunnskap om hennes sykdommer som hun har slitt med noen år, vi håper stadig at hun skal få den rette hjelpen slik at hun skal få det bedre men etter dette føler jeg det haster.
Hun er ikke suicidal så hvis det var overdose var det med «uhell», eller hvilket ord jeg burde bruke.
Hun er voksen og jeg har ikke rett til å få informasjon fra lege, men jeg håper virkelig at de tok de prøvene som burde tas med tanke på overmedisinering.
Jeg lurer på hvor lang tid det tar å få svar på blodprøvene som ble tatt?
Ses konsentrasjon av disse medisinene på blodprøvene?
Har dere et tips om hva jeg bør gjøre nå?
Legene ved sykehuset gjør vel tiltak ved slike situasjoner? Eller i det minste informerer fastlege som situasjon?
Føler at jeg ikke kan bli sittende på sidelinjen å vente lengre, hun trenger hjelp, rett hjelp, men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre så lenge hun er myndig og ikke innser at dette har blitt et problem. Jeg er «bare» mor så hun hører ikke på meg når det gjelder medisinene, «jeg må forstå at hun har smerter» er svaret jeg får når jeg forsøker å snakke med henne om dette.
Så hva gjør man for å hjelpe?
Hilsen svært fortvilet og redd mor!

Kvinne, 54 år fra Nordland

RUStelefonen svarer:

Vi forstår at dette er en  vanskelig situasjon for deg. Mange pårørende føler seg både maktesløse og hjelpeløse i møte med andres bruk av rusmidler og medikamenter.

Blodprøvene vil nok bli analysert ganske raskt, da de fleste sykehus har egne laboratorier. Vi antar at konsentrasjonen av ulike medikamenter vil synes på prøvene, men kan ikke si noe sikkert om det.  Når det gjelder om sykehuset informerer fastlegen om dette avhenger i noen grad av hvordan behandlende lege på sykehuset vurderer tilstanden. Men i henhold til Helsepersonell loven §45 skal det gjøres hvis det er nødvendig for videre behandling.

Uansett om sykehuset sender informasjon (epikrise) eller ei kan du ta kontakt med legen hennes og be om en fortrolig samtale. Fortell legen hva du observerer og hva som bekymrer deg. Legen har taushetsplikt så du vil ikke få vite hvilke tiltak legen evt. iverksetter da det er fortrolig mellom lege og pasient. Det finnes behandling for avhengighet av medikamenter som legen kan søke henne inn for hvis hun er villig til det.

Så lenge datteren din er voksen er det lite mer du kan gjøre foreløpig. Det kan være nyttig for deg å ta kontakt med et pårørendetilbud i kommunen du bor i for råd og veiledning videre. På HelseNorge finner du informasjon om ulike tilbud. Noen ganger legges det ut egne tilbud i kommunen eller på sykehuset, så det kan være lurt og sjekke det også. Du er også velkommen til å ta kontakt med oss på RUStelefonen på tlf. 915 08588 for en mer utdypende samtale.