Har aldri sett på meg selv som rusavhengig

Jeg har i snart 6 år brukt OxyContin og Ketorax og i blant vekslet med Nobligan vurdert ut ifra smerteintensiteten mot daglige smerter + at jeg får Botox-injeksjoner på sykehuset. Jeg har smertestillende innvilget på blå resept, så forbruket mitt er godkjent av fastlegen.

Jeg har aldri tidligere sett på meg selv som «rusavhengig», for jeg har aldri hatt noen psykisk trang til å ta disse medisinene, og jeg føler ikke noe velvære annet enn at jeg blir delvis eller helt smertefri. Jeg har hele veien fulgt grundig med på forbruket og påsett at det ikke har eskalert. Jeg har sett at jeg har hatt en viss toleranseutvikling av OxyContin da jeg startet med 5-10 mg i døgnet høsten 2015 og i forrige uke var jeg i det daglige oppe i 20 mg x 2, men kunne enkelte dager ved svært sterke smerter også legge til 10 mg. Ketorax har aldri vært mer enn 5 mg maksimalt inntil 2 ganger i døgnet og der har jeg kun tatt en tablett om gangen, men forbruket har ligget jevnt da jeg har i snitt hatt én pakke på 20 tabletter i nøyaktig to uker.

I forrige uke mente legen min at forbruket mitt var noe høyt. Jeg valgte da å avstå fra å få fornyet noen av reseptene mine, utenom Paracet, og i halvannen dag gjennomgikk jeg det jeg forsto senere at var opioidabstinenser. Jeg trodde bare jeg var generelt trøtt fordi jeg hadde sovet svært lite natten før pga. store smerter, at den økte tåreflommen kom av mye gjesping, økt snufsethet kan jeg i blant få om jeg ser mye ned – men muskelverken, de rastløse beina og den generelle uvelhetsølelsen forsto jeg lite av. Likevel, jeg tilskrev det at jeg hadde en dårlig dag og en del påvirket av smerter og at de begrenset hverdagen min selv om jeg er vant til å gjøre det beste ut av forutsetningene. Jeg tenkte jo selvsagt litt på corona siden vi er i den tiden vi er i nå, men jeg var helt fin igjen etter ca. 30 timer. Da jeg leste om abstinenser på nettet, siden det gikk over som et vindpust, og kunne krysse av det jeg har nevnt over, har jeg tenkt: Er jeg kanskje en rusmisbruker likevel? Har jeg utviklet et rusproblem? Og, i så fall, hvorfor har ikke jeg denne stadige «trangen» eller «suge» etter å ta stoffet igjen, slik dere beskriver at mange har her. Eneste grunn til at jeg ønsker å ta OxyContin igjen, er smertelindrende effekt og ikke for å dempe eller øke emosjoner, oppnå eufori, ønske om å flykte e.l.

Nå har jeg gått helt uten OxyContin i 6 dager, men jeg har tatt Nobligan Retard og Paracet ved tre tilfeller og Ketorax én gang når smertene ble for sterke og jeg måtte få utrettet noe. Mens jeg skriver dette, skulle jeg helst ha bakt en krydderkake, men smertene hindrer meg. Likevel er jeg fast bestemt på å kjøre løpet ut. Jeg ser nå fordelene det er å gå uten å være nedsløvet av OxyContin, for det har jeg faktisk ikke oppdaget, ettersom jeg startet i det små med 5 mg. Jeg hadde ingen bivirkninger av den dosen, men fikk først merkbare bivirkninger opp mot 30 mg og når jeg (for meg) i helt ekstreme tilfeller har tatt 60 mg, men da har jeg også blitt innlagt på sykehus for intravenøs smertelindring. Men jeg merker nå når jeg har seponert OxyContin fullstendig, at et dempende og litt sløvende teppe har blitt løftet av hjernen min og jeg har mer energi, føler meg mer levende, mer sprudlende og mer tiltakslyst i hverdagen. Nå er det bare smertene som hindrer meg. Jeg har rotet frem et TENS-apparat jeg har fått innvilget som behandlingshjelpemiddel av smerteklinikken for en stund siden og vil bruke det mer aktivt. Det har hatt god effekt i perioder.

Dette ble litt langt, og jeg beklager det, men jeg håper samtidig at andre kan ha nytte av å lese innlegget og ev. svaret mitt. Ser frem til å få svar og tilbakemelding på dette!

Kvinne, 38 år fra Hordaland

RUStelefonen svarer:

Så fint at du har funnet en løsning som føles bedre for deg!

Slik vi forstår deg har du aldri sett på deg selv som rusavhengig rett og slett fordi du ikke har opplevd noen rus, men kun smertelindring. Alle som bruker slike vanedannende medikamenter over lang tid vil få toleranse, og bli avhengige i den forstand at man får abstinenser når man slutter. Det er derimot ikke sikkert at du vil kjenne noe særlig sug, eller psykisk avhengighet til stoffet. Dette er svært individuelt, men det kan tenkes at du ikke har kjent/kjenner noe særlig på suget fordi du ikke har fått noen rus. Det er også individuelt hva man legger i ordet «sug». Noen kaller det et sug når de har lyst å ta mer fordi de får abstinenser og vil ut av ubehaget, andre kaller det et sug når de får lyst å ruse seg for å oppleve selve rusfølelsen.

Vi er enige med deg i at symptomene du beskriver høres ut som abstinenser. Det er også helt naturlig at du får det etter å ha brukt disse medikamentene over tid. Det vil alle få i større eller mindre grad, og det er antagelig derfor legen din også ønsket å gjøre en justering. Vi kjenner jo ikke din situasjon eller helsetilstand, men det høres ut som at du og legen din har en god dialog og at du også er fornøyd med endringen. Hvis du opplever at smertene hemmer deg veldig fremover vil vi anbefale deg å ta dette opp med legen, slik at dere sammen kan se på hvilke løsninger som kan være aktuelle for deg.

Lykke til videre!