Er det ikke noe en mor kan gjøre?

Min datter ruset seg som 18,19 åring. Nå har hun vært på kjøret igjen ca 1 1/2 år. Har ADHD ++ ? Igjen. Er det ikke noe en mor kan gjøre ? Kan knapt ta vare på seg selv å sitt. Har måtte få besøksforbud av politiet, da det var mye rart som skjedde. Ble veldig utrygt. Vil gjerne få henne inn, hun skjønner ikke sitt beste og at hun bare blir utnyttet.

Kvinne, 35 år fra Buskerud

RUStelefonen svarer:

Dette høres ut som en veldig krevende situasjon, både for deg som pårørende og for henne selv.

Hva du kan gjøre for henne, vil i stor grad komme an på hva hun selv er villig til å gjøre. Det finnes ting hun kan gjøre for å endre på sin livssituasjon, både på egenhånd og via profesjonell hjelp, men dette forutsetter altså at hun selv er åpen for å gjennomføre dette.

Nå vet ikke vi hva hun selv tenker om sin situasjon og veien videre, men om du ikke har gjort det allerede, kan du jo forsøke å spørre henne om nettopp det. Ikke tenk at du skal måtte overtale henne til noe som helst – hun er selv ansvarlig for sine valg. Tenk heller at du kan prøve å kartlegge hvor hun faktisk står. Du kan f.eks. legge det frem slik at du trenger å snakke om dette, heller enn at hun trenger å snakke om det. Spør gjerne rett ut om det er noe du kan hjelpe henne med. Hvis svaret er ja, er jo det en god ting (så lenge det ikke er snakk om å gi henne penger). Hvis svaret derimot er nei, er det dessverre også veldig begrenset hvor mye mer du kan gjøre for henne.

Om hun faktisk ønsker hjelp, kan hun kontakte sin fastlege, som igjen har mulighet til å henvise henne til et egnet tilbud innen spesialisthelsetjenesten. Om hun har behov for øvrig bistand (f.eks. med tanke på bolig, økonomi o.l.) kan hun kontakte NAV.

I spesielt alvorlige og kritiske tilfeller kan det riktignok finnes unntak fra forutsetningen om vilje fra hennes side. Det er i prinsippet mulig å innvilge tvangsinnleggelse, dersom det finnes juridisk grunnlag for dette. Det er i så fall NAV som har myndighet til å gjennomføre dette – om de mottar en slik bekymringsmelding, plikter de å vurdere den innen forholdsvis kort tid. Du kan lese mer om tvangsinnleggelse i denne artikkelen. Ellers er det også mulig å kontakte legevakt eller politi dersom det skulle oppstå en akutt krisesituasjon.

For øvrig vil vi også tipse om at det finnes hjelp og støtte rettet mot pårørende direkte. Å være pårørende (og mer eller mindre maktesløs) er en krevende situasjon, og da kan det være godt å ha noen å snakke med. I denne artikkelen fra Helsenorge finner du en oversikt over ulike tilbud.