Hei. Min bror er alkoholiker. Han har sannsynligvis vært det mer eller mindre fra han først begynte å drikke alkohol. Han er nå 30 år. Han har hele livet vært svært sjenert, og vi tror kanskje han sliter litt med sosial angst. Dette igjen påvirker drikkingen da han aldri har kunnet gått på en fest uten å være ganske full fra før(altså sitte hjemme alene og drikke først). Han bodde lenge hjemme hos mine foreldre og drakk ofte, var gjerne full på dagtid midt i uken i perioder. Etter hvert har han flyttet ut. Han hadde en jobb lenge, men etter svært mange hendelser fikk han til slutt sparken. Det som skjedde(så vidt eg vet) var at han ofte ikke dukket opp på jobb og gav ikke beskjed om dette. Han har nå en annen jobb i et bemanningsbyrå der han jobber rotasjon. Han virker til å være mer periodealkoholiker de siste årene, da han stort sett har hendelser der han drikker flere dager i strekk. Disse dagene vet vi ingenting om hva som skjer(mine foreldre bor i gåavstand fra min bror. Mine søstre bor i Bergen. Jeg bor med min samboer og to barn på samme tettsted som min bror og foreldre. Mine søstre er yngre enn min bror). Drikkingen er ofte trigget av noe negativt som skjer, eller bare en fest. Når han først smaker alkohol klarer han ikke stoppe. Før var det nok å drikke ut kvelden/natten, når er det dagevis(5-6 dager stort sett). Han sier at han nå har fått en endring i arbeidsoppgavene. Han er elektriker og har alltid hatt en fysisk jobb. Nå har han fått en jobb(via samme bemanningsbyrå) der han skal kontakte aktuelle jobbkandidater og sjekke CV og intervjue de. Jeg tenkte med en gang at dette ikke er noe for han, pga. hans sosiale angst. Jeg snakket nettopp med min bror på telefonen, og han sa at han hadde snakket med 27 personer i dag på jobben. Han var tydelig beruset da jeg snakket med han. Denne jobben er også basert på hjemmekontor. Om den eksisterer eller ikke er jeg usikker på, da min bror fra barndommen av har vært en ekstrem løgner.

Drikkingen hans påvirker mine foreldre, mine søsken og meg selv. Vi har ingen store problemer noen av oss, men mental så er dette svært slitsomt for alle. Vi har prøvd alt mulig. Min samboer har snakket med han en del da han er en av de få vennene han har(han er stort sett hos mine foreldre når han ikke jobber). Ingenting vi sier vil han høre på. Han nekter stort sett for alt, eller så bare avfeier han det og går ut av rommet. Det er helt umulig å snakke ordentlig med han om dette. Min mor har foreslått avrusningsklinikker men dette er helt uaktuelt sier han. Vi vil bare hjelpe han, da vi tydelig ser at han er ensom og sliter mentalt med dette, og drikkingen ødelegger livet hans. Han er ellers relativt usunn og er litt overvektig og rødmusset i ansiktet av all alkoholen. Han har aldri hatt noen kjæreste.

En ting jeg ikke har nevnt er at min far har hatt høye forventninger til han hele livet, og vært tydelig skuffet over det min bror har gjort opp gjennom årene, og i tillegg vært opptatt av vekten hans. Og vært svært masete og kritisk hele veien. Det er min far sin måte å prøve å få gutten sin til å få orden på livet sitt, men har nok hatt motsatt virkning.

Er det noe vi kan gjøre? Jeg føler meg hjelpesløs, samtidig som jeg tenker at jeg burde gjøre noe, ikke bare sitte å se på det som skjer. Setter stor pris på svar.

Kvinne, 33 år fra Hordaland


RUStelefonen svarer:

Vi forstår at det er vanskelig for deg å føle at du ser på at broren din har et problem som du ikke vet hva du skal gjøre med. Det er ikke uvanlig at mennesker som er pårørende til noen med rusproblemer har det slik, og du er ikke alene om å føle deg hjelpeløs.

Du sier at dere er flere i familien som har forsøkt å ha samtaler med broren din om drikkingen hans, og at dere har prøvd mange ganger. Vi tenker likevel at det kan være fruktbart for deg å se på denne listen med tips om hvordan vi tenker det er lurt å snakke med broren din om dette. Kanskje dukker det opp noe som dere ikke har tenkt på:

Hvis noen av dere får til en samtale der broren din kjenner at han selv kan snakke om alkoholbruken sin, så kan dere spørre ham om han har noen tanker om hva som skal til for at han skal klare å slutte. Om det er noe han kan gjøre selv, om det er noe noen av dere i familien kan hjelpe med eller om han trenger hjelp fra hjelpeapparatet. Vi forstår at dere har snakket om dette før og at han ikke har vist interesse for å få hjelp, men vi tenker at det kanskje har en verdi å prøve igjen.

Om det viser seg at broren din ønsker hjelp til å gjøre noe med alkoholproblemet sitt, anbefaler vi at han oppsøker fastlegen sin. Kanskje kan du eller noen av de andre bli med ham som støtte? Hvis han eller dere ønsker det. Fastlegen vil kunne hjelpe ham med å finne ut hva som er riktig for han å gjøre videre. I følge deg så har også broren din sammensatt problematikk som også inkluderer sosial angst og kostholdsutfordringer i tillegg til høyt alkoholforbruk – fastlegen kan henvise til riktig hjelp for alle disse tingene.

Du sier at faren deres har hatt høye forventninger til din bror gjennom livet. Kanskje dere i familien kan snakke litt sammen om forventninger som vanskelig kan innfris og ta en revurdering på hva som er oppnåelig å få til i nærmeste fremtid.

Hvis din bror skal få til å gjøre noe med alkoholproblemet sitt, så er han nødt til å ville det selv. Vi forstår som sagt at det er vanskelig å se på at han ødelegger livet sitt, men han har ikke så store sjanser for å få til en endring hvis han kun gjør det for deres del. Det er viktig at du og de andre i familien også tar vare på dere selv oppi dette. Det kan også være godt å snakke med noen om det å stå i en slik situasjon med. Det finne flere hjelpetelefoner for pårørende, f eks Pårørendelinjen i Stavanger på telefonnummer 90 90 48 48.

Du er også velkommen til å kontakte oss på telefon eller chat i åpningstiden hvis du ønsker en nærmere samtale om dette.