Heisann. Jeg har for en uke siden kastet ut samboeren min, far til våre to felles barn og stefar til min fra tidligere. Vi har vært sammen i 9år. Og jeg savner han. Men samtidig liker jeg ikke drikkevanene hans. Da jeg spurte ungene om hva di ville gi til jul til han var svaret: Øl for det liker pappa. Jeg mener selv at han drikker mer en han bør. Han sovnet fra ungene etter å ha drukket en 6pk mens jeg var på jobb. Det er ikke slik at han drikker hver dag, men han vil helst kjøpe 3-6 øl i ny og ne. I helgene kan han kjøpe en 6pk og drikke 3-4 også på lørdagen kjøpe 2 nye til å drikke opp alt. Av og til drikker han også 2-4 i uke dagene. Og alt har en unnskyldning, «stress på jobben» «det er helg» «det var så fint vær» osv osv. Og jeg orket det ikke mer. Vi hadde en alvorlig samtale, igjen, der jeg til og med dro inn foreldrene hans. Han lovet å ikke drikke foran ungene mer, men to dager etter på drikker han 4øl på ca 1 1/2t. Jeg mener han har ett problem, ikke at det er så stort men at det er der. Jeg er jo glad i han, vi har hatt 9år sammen og fått to nydelige barn sammen, samt han har tatt til seg min eldste som sin egen. Men jeg er utrygg på han. Har en far som er alkoholiker og er selv nøye i forhold til drikking og barn. Det er selvsagt mye mer også som gjorde at jeg ikke orket mer. Men jeg vil jo helst at det ordner seg. Hva kan jeg gjøre? Hvordan få han til å se at han drikker mer enn det som er «normalt»? Og ja, han drikker alene hjemme. Det er ikke slik at han fester og jeg drikker som sagt svært sjelden en øl eller cinder selv. Han sitter alene hjemme å drikker mens han ser tv serie eller spiller.

Kvinne, 29 år fra Rogaland


RUStelefonen svarer:

Dette høres ut som en vanskelig situasjon, og slike problemstillinger blir alltid kompliserte når det i tillegg er barn inne i bildet. Videre er det også veldig vanlig å være litt ambivalent i slike spørsmål, altså at du kanskje vil én ting én dag, og noe annet en annen dag.

Men: det er viktig å huske på at jo du kastet ham ut for en grunn. Han hadde et drikkemønster du opplevde som problematisk, og sånn sett gjorde du helt rett i å ta vare på deg selv og barna deres, ut ifra forholdene. Det er det viktigste.

Å diskutere med ham om han har et problem eller ikke, er kanskje ikke så hensiktsmessig. Poenget er at du opplever dette som problematisk både ovenfor deg selv og for barna. Og da er det også veldig bra at du er helt tydelig på at grensesetting ikke bare er noe du sier, men noe som faktisk har praktisk betydning for ham. Om du viker på dette, vil han kanskje også ta deg mindre på alvor i fremtiden.

I beste fall vil dette kanskje være en oppvekker for ham, hvor han kanskje ser at valget mellom familien på én side og alkohol på den andre siden, er helt reelt. Sånn sett er det jo også lov å håpe at han faktisk går inn for å gjøre en endring på drikkevanen sin. Om han faktisk oppriktig er villig til dette, finnes det flere måter han kan gå frem på, både på egenhånd og med profesjonell hjelp. Noe av dette er beskrevet i vår artikkel Hjelp til å slutte med alkohol. Om han vil, er han selvfølgelig også velkommen til å kontakte oss på telefon eller chat for en anonym samtale.

Om han derimot ikke viser noen tegn til å kutte ned eller ut på forbruket, synes vi heller ikke du skal ta ham tilbake. Valget er selvsagt ditt, men vår oppfordring er altså at du står på ditt, og gjør hva du må gjøre for å skjerme deg selv og barna for drikkingen hans. En måte og komme i dialog på for å finne ut om dere kan komme videre i forholdet er å ta kontakt med familievernkontor der dere bor. Gjennom samtaler med en veileder er det å håpe at han forstår at dette er noe han må gjøre noe med, hvis han skal beholde familien sin.

I denne artikkelen fra Voksne for barn finner du for øvrig også noen tips til hvordan du kan snakke med barn om en forelder som ruser seg. Du er også velkommen til å kontakte oss på telefon eller chat dersom du vil snakke nærmere om din situasjon.