Trenger jeg hjelp med alkohol?

Jeg vet ikke om jeg trenger hjelp med alkohol… Det hele startet da jeg prøvde vodka for første gang i Januar. Resten startet da stefaren min kom hjem med vodka som han gjemte fra meg selvfølgelig. Stefaren min er ikke alkoholiker eller har noen problemer, men han hadde hatt bursdag sammen med en kompis. Jeg fant jo denne vodka flasken og jeg begynte å drikke fra den. Husker et par ganger da jeg var full at jeg glemte å puste, men jeg hentet meg inn igjen. Jeg har en utrolig stor «trang» for å drikke vodka, og når jeg først gjør det, så klarer jeg ikke å stoppe fordi det kommer til et punkt da jeg ikke kjenner forskjellen på vodka og vann. Vodka er min nye bestevenn vil jeg si og det bekymrer meg fordi ingen er bekymret for meg og alle tror jeg er så «good girl.» Jeg kjenner som regel på denne «trangen» da jeg er alene. Og da jeg ikke har tilgang til vodka, så kjenner jeg på en ubehagelig følelse og kjenner på en følelse som jeg kan nesten kalle for angst. Jeg har null idé på hvordan jeg skal håndtere dette. Må meddele at pappaen min er tidligere narkoman og er nå alkoholiker så jeg har utrolig stor sjanse for å arve genen «avhengighet»…

Kvinne, 15 år fra Rogaland

RUStelefonen svarer:

Ut i fra det du skriver, virker det som du trenger hjelp med alkohol. Du skriver ikke hvor mye og ofte du drikker, men det å beskrive «vodka som bestevenn og at du har stor trang til å drikke» er bekymringsfullt. Også det at du kjenner på noe som ligner angst når du ikke har tilgang på Vodka. Du arver ikke genet avhengighet, men en arvelig sårbarhet for å bli rusavhengig har du kanskje. Så en god måte å forebygge en mulig begynnende avhengighet på er å ta kontakt med noen som du kan snakke med dette om. På den måten kan du få hjelp til ulike teknikker og måter å bruke rusmidler på for å unngå avhengighet. Det aller viktigste er at du selv ikke vil bli avhengig, og gjør noe aktivt for å unngå det.

Selv om ingen er bekymret for deg nå, så er du bekymret for deg selv. Det er veldig fint at du er oppmerksom på din bekymring og tar kontakt med oss. Mange unge er i din situasjon hvor de bekymrer seg for noe i livet som ikke er helt bra. Det du kan begynne med er å snakke med en voksen du stoler på, og som kan hjelp deg. Hva med moren din og stefaren din? Vil de lytte, forstå deg og hjelpe deg? Er du usikker på det eller synes det er ubehagelig kan du også snakke med helsesykepleier på skolen om det eller Helsestasjon for ungdom der du bor.

Du er også velkommen til å ta kontakt med oss på chat eller telefon for en uforpliktende og anonym samtale.