Hei!
Jeg har en sønn på 18 som verken jobber eller går på skole. Han sover stort sett hele dagen og sitter oppe og spiller på natta.
Han er åpen om at han innimellom røyker litt hasj, men jeg tror det er oftere enn han innrømmer. Vi har tidligere søkt hjelp hos barnevernet, men det har vært lite hjelp å få. Nå er han jo 18 og myndig og aner ikke hvordan jeg skal kunne hjelpe han, da han ikke virker interessert i å motta hjelp fra noen. Oppfølgingstjenesten har ringt han 1 gang i år, men det stopper der. Han har pratet med nav på telefonen et par ganger og sender meldekort, men det er ikke søkt om noen stønader eller blitt tilbydd noen kurs/hjelp til å komme i arbeid så vidt jeg veit. Alt han har av egne penger er grunnstønad på nesten 700,- i måneden. Jeg har i en lengre periode forsøkt å få han til å ta kontakt med nav for å avtale et møte med de, tilbydd meg å ta fri fra jobben for å følge han, men har vil rett og slett ikke. Han hjelper ikke til med så mye på hjemmebane heller, noen perioder kan han lage middag mot at jeg betaler han for jobben, det ser jeg på som positivt og forsøker da å rose så godt jeg kan.
Han har hatt kjæreste det siste året og de møtes i helgene, dette ser ut til å fungere bra. Men ellers er han ikke sosial annet enn på nett.
Jeg kjenner at hver dag som går blir bekymringen større og større. Jeg aner ikke hvordan jeg kan hjelpe han, eller hvor jeg kan søke hjelp. Jeg føler heller ikke at det riktige blir å kaste han ut, da er jeg redd for konsekvensen. Jeg anser han fortsatt som et barn, og han skal ikke føle at han ikke er ønsket hjemme hos oss.

Han har aldri ingen med biologisk far, så jeg kan ikke søke hjelp hos han heller.
Forstår at han burde vært hos psykolog, men han nekter å gå dit. Han sier at han trenger tid på å finne ut hva han vil gjøre, men jeg føler at jeg ikke kan akseptere dette lengre, da veien tilbake til samfunnet blir lengre for hver dag som går.
Hvor kan jeg henvende meg for å søke hjelp på vegne av sønnen min, da han ikke ønsker hjelp selv?

Kvinne, 41 år fra Akershus


RUStelefonen svarer:

Vi forstår at dette er en fortvilet situasjon for deg, og at du blir rådvill i forhold til hva du kan gjøre for å hjelpe sønnen din i en situasjon som virker låst for dere begge. I slutten av ditt innlegg, stiller du spørsmålet om hvor du kan henvende deg for å søke hjelp på vegne av din sønn, som selv ikke vil ha hjelp. Det er dessverre ikke noe sted han kan få hjelp så fremst han selv ikke vil ha hjelp, og frivillig møter opp til den hjelpen han blir tilbudt.

Vi har forståelse for at du ikke vil kaste han ut, og du har jo rett, en 18-åring er ikke voksen. Men han er i en overgangsfase fra å være barn og til og bli voksen, og det er en overgang som mange sliter med. Det er nok mange i hans alder som har samme utfordringer, og mange foreldre som kjenner på samme frustrasjon som din. Så fremst han ikke har alvorlige rusproblemer eller alvorlige psykiske problemer, er en av de viktigste forberedelsene til voksenlivet ansvarliggjøring og selvstendighet. Hvis denne situasjonen vedvarer unaturlig lenge, er det rimelig å kreve en konkret plan eller tiltak – hvor hensikten er å ta et steg videre inn i voksenlivet.

Hvis han selv ønsker hjelp, finnes det mange tilbud for han. Kommunene har gode tilbud til ungdom, du kan undersøke kommunen sine nettsider og se hva som finnes der, eller kontakte oss så kan vi undersøke for deg. Det kan også være at dere har nytte av å prate sammen om utfordringene sammen hos familievernkontoret.