Vokst opp med en mor som drikker mye

Hei. Jeg er vokst opp med en mor som drikker mye. Når jeg var yngre var dette svært vanskelig. Min lille bror på 5 år var redd henne og politiet var ofte innom men dem trudde ikke vi var hjemme. Jeg som søster passet på og skjulte dette for alle. Ikke før jeg ble 16-17 år begynte jeg og fortelle til mine venner om forholdene hjemme. Jeg tok aldri med venner hjem.

Tiden gikk, og min mor forsatte i perioder var ho edru men ofte var jo full. Ho var kranglete og dette var svært ubehagelig. Ho var på avvenning for 8 år sia men har tilbakefall ofte. Ho har brukt vold mot min far. Ho har også prøvd og ta livet sitt flere ganger. Havnet på fylle arresten. Legevakta. Mistet alt på sentrum. Når jeg var 16 år skulle jeg ryggoperere og ho brukte tiden på sykehuset med flaska. Når vi var på ferie forsvant ho også og min eldste søster måtte ta vare på oss andre. Ho har også havnet på sykriatrien.

I dag bor jeg ikke i samme kommune. Men sliter veldig når jeg er på besøk. Blir jo sint, irritert får jeg en dårlig følelse. Ho drikker ikke når vi er der.

Jeg kan se på huset og ho drikker eller ikke. Jeg kan lukte på lang avstand om ho har drukket og jeg kan høre over tlf om ho har drukket.

Ho kan ringe meg i fylla, trur med selvmord, kalle meg stygge ting. Jeg fikk barn i 2013 og det tok da 7 år før jeg drakk litt vin, jeg takler ikke at noen drikker foran meg om jeg er der jeg liker ikke fulle folk og jeg liker hvertfall ikke at noen drikker foran mitt barn.

Nu er det gått så langt at jeg har sakt til min mor at jeg melder meg ut til ho får hjelp. Jeg føler at jeg får lav selvfølelse. Jeg blir trist og skuffet når ho ringer og er full. Nu er ho på rehabliteringsenter for sin lungesykdom og har drukket hver dag i 7 dager.

Jeg føler meg dårlig og sårbar. Jeg klare ikke og snakke om dette uten og gråte. Jeg føler nedelag da min datter på snart 8 blir og lure på hvorfor vi ikke drar dit. Min mor er en kjempe fin bestemor når ho ikke drikker, men jeg føler at dette går så innpå meg at jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til henne. Det er så sårende og ho kunne drukket så mye ho vil men å ringe meg og si syke ting, trur med selvmord og div. Jeg vet ikke om jeg takler dette mer. Har dere forslag, og går jeg for langt at jeg melder meg ut for min egen del, men samtidig går dette ut over min datter. Dem har et fint forhold dem finner på ting, men ho får aldri være aleina med henne. Jeg stoler ikke på ho.

Kvinne, 30 år fra Finnmark

RUStelefonen svarer:

Å vokse opp med en forelder som ruser seg, kan sette dype spor i voksen alder. Det høres ut som om du har mye å bære på, men at du samtidig klarer å ta trygge og gode valg for barn. Det at du har utfordringer med å sette grenser for din mor, og føler mye på samvittighet og sårbarhet, høres slitsomt ut, og det er også veldig vanlige utfordringer pårørende – særlig barn – av rusbrukere har.

Du har full rett til å sette grenser og å selv velge hvor mye kontakt du skal ha med din mor, eller om dere skal ha kontakt overhodet. Selv om det kan virke både vondt og brutalt, så er de valgene du tar for deg og din datter, de som skal veie tyngst. Akkurat hvordan du forholder deg til henne, må du selv ta en avgjørelse på, og det kan være godt å ha en samtalepartner om dette. Vi anbefaler deg å kontakte et pårørendetilbud. Kompasset er et tilbud for mennesker mellom 14 og 35 år som har vokst opp i et hjem med alkohol- eller andre rusproblemer. Det er gratis, og har tilbud om terapi på nett.