Mannen min drkker daglig. Det kan dreie seg om 6 halvlitere og en flaske vin pr kveld. At dette både er kostbart og usunt sier vel seg selv. Men så klarer han nesten en hel hvit januar, for eksempel, for å bevise overfor seg selv (og meg?) at han ikke er avhengig.

Forbruket hans plager meg mer og mer. Og spesielt etter at han ble permittert fra jobben for 6 måneder side og økonomien vår er deretter, uten at forbruket er redusert. Selvsagt trenger han nok litt ekstra trøst i en sånn situasjon, men jeg vet flust av bedre måter å takle nederlaget på enn å drukne sorgene.

Drikkingen går jo selvsagt utover energien hans, dette, og han blir sittende i sofaen hele ettermiddagen og kvelden. Han drikker stort sett til han sovner, så vi sover hver for oss. Han sliter med potensen, og jeg tror det kan ha sammenheng med drikkingen. Det at ikke engang dette får ham til å redusere konsumet opplever jeg som kanskje det største sviket.

For man føler seg jo sviktet og valgt bort til fordel for alkoholen. Det er kanskje feil å tenke sånn, men jeg tror de fleste pårørende må kjenne seg igjen i følelsen. Det går også på respekten løs. Jeg ønsker å leve et sunt og aktivt liv, så det å se på at han sitter der og forfaller er mildt sagt en turn off. Han lover og lyver. Skal begynne og trene. Skal drikke mindre. Skal gå i seg selv. Jeg ble en tid veldig skuffet hver gang løftene ikke ble innfridd, men så gir man opp håpet etterhvert.

Når han virker så lite motivert til å faktisk ta tak i egen situasjon, er det egentlig noe jeg kan gjøre da?

Hilsen oppgitt
Kvinne, 45 år fra Møre og Romsdal


RUStelefonen svarer:

Det enkle svaret på hva du egentlig kan gjøre med han når han virker så lite motivert er vel ingen ting. Han må jo selv se alvoret i det han gjør, og gjøre noe med situasjonen. Det eneste du kan gjøre hvis han vil gjøre noe med det er å støtte han i hans beslutning. Hvis han trenger hjelp med problemet bør han kontakte fastlegen som kan henvise han til rusbehandling. I hans situasjon antar vi at polikliniske samtaler vil være nyttig, og det kan være at han trenger en kort avrusning først. Hva som er riktig og nødvendig behandling for han må han finne ut sammen med sin fastlege. Alternativt kan AA være en mulighet, og der trenger han ikke innsøking fra fastlege.

At du opplever situasjonen vanskelig som pårørende er verken uvanlig eller rart. Hans alkoholbruk påvirker jo i stor grad ditt liv, hverdag og økonomi. Mange pårørende opplever seg som hjelpeløse, og veien videre eller ut av forholdet kan by på mange utfordringer. Så uansett om han tar imot hjelp for sitt problem eller ikke, kan du ha nytte av hjelp i din situasjon. Du finner informasjon om ulike pårørendetilbud på hjemmesiden til HelseNorge.