Hei,
Først litt info om meg: Jeg er 28 år gammel kvinne, i et samboerforhold med en snill mann, med 100% jobb og er siviløkonom.

Jeg sliter med et alkoholproblem som jeg begynner å miste kontrollen over, og jeg har problemer med å slutte å drikke. Jeg drikker aldri i hverdagen, og har ikke problemer med å holde på jobben eller liknende. Problemet mitt er at når jeg begynner å drikke har jeg vanskelig for å slutte. Jeg isolerer meg alene, og kan drikke store mengder alkohol. I helgen reise jeg eksempelvis på hytten alene, og hadde virkelig troen på at jeg skulle klare å holde meg unna alkohol. Det gikk ikke så veldig bra, og jeg endte opp med å drikke sammenhengende fra fredag ettermiddag til søndag morgen.

Jeg har forsøkt å lese om hva jeg kan gjøre for å løse dette problemet. Det åpenbare svaret (bare slutte å drikke) får jeg ikke til på egen hånd, samtidig som jeg har lest at så lenge man har delvis kontroll over eget problem er det ikke så mye hjelp å få. Stemmer dette? Hvor og hva kan eventuelt hjelpe? Jeg begynner å bli litt desperat.

Det er et problem som har vært et problem i noen år nå, men jeg har klart å skjule det godt for familie og venner og kollegaer. De fleste ville aldri gjettet at jeg slet med dette. Den eneste med innsikt i problemet og alvorlighetsgraden og hvordan dette utvikler seg er samboeren min som begynner å bli rimelig lei av problemet mitt, forståelig nok.

Kvinne, 28 år fra Hordaland


RUStelefonen svarer:

Det er bra at du selv anerkjenner at alkoholen har blitt et problem for deg, og at du etterlyser hvor du kan få hjelp, og hva slags hjelp som finnes. Dersom du ikke føler at du kan håndtere dette problemet på egenhånd, er hjelpeapparatet helt klart verdt et forsøk.

At det ikke finnes hjelp å få så lenge du har delvis kontroll, stemmer nok ikke helt. Det er riktignok mulig for et behandlingssted å avslå en søknad dersom de mener du ikke har et stort nok behov for hjelp, men det betyr ikke at det ikke finnes noen muligheter overhodet.

Det finnes hovedsakelig tre behandlingsformer i rushjelpeapparatet; (1) poliklinisk utredning, dvs. regelmessige samtaler med en spesialist; (2) akutt avrusning, hvor du legges inn på en klinikk over et kort tidsrom og får alle rusmidler ut av systemet under oppsyn, og (3) innleggelse på klinikk over lengre tid, ofte i etterkant av en akutt avrusning. Slik vi forstår deg og din situasjon, er det nok førstnevnte alternativ som virker mest rimelig for deg.

Det er to veier inn til poliklinisk utredning. I det offentlige hjelpeapparatet trenger du henvisning, fra f.eks. din fastlege eller NAV. Om du bestiller en legetime, kan du dere diskutere muligheten for å henvise deg til et behandlingstilbud. Behandlingsstedet mottar i så fall en søknad, hvor de vurderer om du kan få plass. Alternativt kan du kontakte en privat klinikk direkte – mange private klinikker har et poliklinisk tilbud. Da trenger du ingen henvisning, men du må selv betale for behandlingen, til forskjell fra i det offentlige.

I tillegg til dette finnes det også anonyme selvhjelpsgrupper, som f.eks. AA. Se gjerne også vår guide Hjelp til å slutte med alkohol for ytterligere tips og råd.