Hei..

Jeg har drevet med bruk av amfetamin si jeg var rundt 17 år. Har aldri injisert det.. Kun sniffet, droppet det.. Bruken har vært mer en stor.. Jeg vet å innrømer at jeg har ett problem ovenfor amfetaminen.. Det er min største svakhet.. Jeg er dritt lei, har vært drit lei amfen i ett par år.. Men allikevel så er det avhengigheten som dirrer i hjernen å lar seg gi etter om det ikke frister… Jeg har fast jobb å er uddanet.. Men får 3 år si havnet jeg i den verste situasjonen som kunne skjedd meg.. Etter d sjørte jeg på ga faen.. Om jeg fikk organsvikt, tanken på det gjore å gjør meg ikke redd… Jeg har opplevd det verste som kunne skje meg… Siste åre harjeg vært innlagt på sygehus, akutt, nyrene holdt ikke med.. Sist tur på sus holdt jeg på å havme til den andre siden da lege å ambulanse personal var usikre på om vi sku nå frem i tide til behandling… Nåde frem (uheldig vis)…. Jeg er mottesløs, alt er svart… Jeg klarer ikke live stort mer. Mime næreste er imformert.. Venter på rett tid egentlig… noe i melom tiden som kan hjelpe til mote er klar til å forlate denne vonne verden…?

Kvinne, 24 år fra Rogaland


RUStelefonen svarer:

Det er trist å høre at du har det så vanskelig. Selv om situasjonen oppleves veldig tung betyr ikke det at det alltid vil være slik. Du spør oss hva som kan hjelpe, og vårt beste råd er å fortelle hjelpeapparatet hvordan du har det slik at du kan få god hjelp tilpasset deg og dine behov. Dersom du ikke er i kontakt med hjelpeapparatet fra før kan du starte med å snakke med fastlegen din. Legen kan henvise til både rusbehandling og psykisk helsehjelp. Er du akutt bekymret for fysisk eller psykisk helse kan du ringe legevakta.

Husk at du alltid kan ringe Mental helse sin hjelpetelefon. Den er åpen hele døgnet og gratis.