Alkoholisert mor

Hei! Moren min har vært alkoholisert så lenge jeg kan huske. Antar siden jeg var 5-6 år når hun starta. Jeg er nå 19 år. Jeg har hovedsaklig gitt opp og er ferdig med å ha tro på at hun skal slutte. Samme gjelder faren min som for ett år siden valgte å skille seg med hun. Jeg ser hele mønsteret nå slik at jeg reagerer annerledes på min mors oppførsel enn hvordan en «vanlig» person ville reagert. Hvis hun sitter å gråter så blir jeg mer sur, men ellers går jeg bare forbi eller later som alt er som vanlig. Det høres sykt ut og hun kan jo ikke noe for at hun er så deprimert, men jeg har utestengt følelsene mine helt ute fra hennes alkoholisme. Jeg har brydd meg hele livet og følt et ansvar for hun og vært bekymra for hun hele livet mitt. Hvor hun aldri har vært engasjert i livet mitt eller brydd seg mye om meg. Situasjonen ble at hun fant en annen etter hun skillte seg med faren min. De ble senere gift og hun er ekstremt heldig som har han. De møttes selvfølgelig i en periode hun er «frisk» har har stoppet og drikke. Den perioden vet både jeg og mine søsken at aldri varer evig. Men etter en stund startet hun smått og drikke igjen og han ender med og gjøre alt i huset. Han lager alle måltid for henne og nå er situasjonen så ille at hun ikke engang legger merke til at vi er her noen ganger. Jeg kan ikke beskrive hvor god person stefaren min er. Men nå er set mer som han er slaven hennes og han er jo fra frankriket og kan ikke norsk, og nyutdannet pilot så du kan jo tenke hvor vanskelig det er å finne jobb for han.. han har også 3 barn igjen i frankriket som eksen hans prøver å gjemme for han så han har ekstremt mange utfordringer selv. Jeg synes det er feil at han skal måtte ta på seg moren min sine problemer og ansvar. Og han er den eneste grunnen til at jeg besøker og bor hos dem noen ganger. Han oppfører seg som en ekte forelder mot meg og kjører meg til skolen mens jeg er nærmest usynlig for moren min. De periodene mamma er frisk så dier hun at hun er glad i meg osv men det er jo bare til riktig tid og når hun er i riktig humør. Ellers viser hun ikke noe engasjement i livet mitt. Og bare hun møter på vanlig utfordringer en hver person må gjennom er det lissom noe som stresser hun og får hun til å drikke mer. Hun har nå akkurat vært i en periode uten å drikke å vært så flink og plutselig ble hun 10 ganger værre enn det ho var før ho stoppa og drikke. Ho drakk øl helt til hun sovna og holt på sånn en uke slik at hun har sovet dag inn Og dag ut. Stefaren min begynner å bli sliten og han er jo den som har masse utfordringer så skal han drive og passe på hennes barn og fikse og rydde hennes hus. Han er jo i Norge og vekk fra familien sin og alt for å bo og være med moren min, men moren min er ikke nå istand til å sosialisere seg med noen nesten. Det er lett å se hvor deppressed hun er og nå har hun psykolog igjen. Men jeg er redd det ikke spiller noe rolle. Hun har vært lagt inn på sånn rehabilitering mange ganger, hun har mista lappen 2 ganger og jobben en gang alt pga alkoholmisbruket. Og hun er jo faktisk en grei person når hun ikke drikker så det er så leit. Nå er det snakk om at stefaren min må flytte tilbake til Frankrike for å skaffe jobb da han ikke kan leve på moren sin inntekt hele livet og han har virkelig gjort alt han kan for å få jobb i Norge men alle sier han må kunne norsk. Jeg lurer på om det er umulig for moren min å bli frisk når dette har pågått så lenge. Vi barna var aldri nok motivasjon for hun å stoppe men ho er virkelig forelska i stefaren min så det presser hun en smule ekstra. Men hvis han må reise er jeg redd det blir over mellom dem og jeg er ikke sur på han hvis han drar for han har allerede holdt ut og gjort alt for hun og han kan ikke leve slik, og sa vil ikke jeg heller bo hos mamma lenger. Hva kan jeg gjøre? Skal jeg bare la ho være helt alene ?

Kvinne, 19 år fra Vestfold

RUStelefonen svarer:

Det høres ut som om du har mange bekymringer og har tatt og tar mye ansvar for moren din. Det er veldig forståelig at du gjør det, fordi du er glad i henne og vil henne vel. Samtidig er det slik at du ikke skal måtte ta ansvar for henne eller være den som sørger for at hun klarer seg. Du er hennes datter, og du skal ikke måtte ta et slikt ansvar. Om du skal la henne være helt alene, er litt opp til deg, men ta de valgene som er best for deg og for ditt liv – ikke de du tror er best for din mor. Om du ikke bor sammen med henne, så tror vi ikke det er noe bra for deg å flytte hjem igjen. Sannheten er, at hun antagelig ikke kommer til å slutte å drikke selv om du flytter hjem. Det er ikke umulig for moren din å slutte å drikke, men det er umulig for deg å få henne til å slutte. Det som skal til, er at hun selv tar tak i situasjonen, og søker hjelp.

Det er veldig bra at du har fått en veldig fin stefar, han høres ut som en flott person. Du høres også ut som et menneske som bryr deg mye om andre og hvordan de har det. Det er en veldig god egenskap, men samtidig er det da ekstra viktig å passe på at man også sørger for at man selv har det bra.

Vi tipper at stefaren din setter stor pris på å høre at han er så viktig for deg, og at du ser at han tar på seg veldig mye ansvar. Kanskje dere kan være gode samtalepartnere om hvordan dere har det?

Det vi anbefaler deg, er å kontakte enten barsnakk eller kompasset, for å få snakke med noen om det å ha en mor som drikker. Det er noe som er veldig tøft, men samtidig finnes det så mange i din situasjon, og ved å snakke med noen om det, kan gjøre at du får det bedre.