Jeg har en sønn på 19 som bor hjemme og som ruser seg i helgene med hasj. Jeg støvsuget inni klesskapet hans og fant utstyr til hasjrøyking . Jeg har fortalt han hva jeg har funnet og han sier jeg snoker. Han har fortalt han røyker det i helgene sammen med venner. Dette skjer når han overnatter hos de eller de reiser på hyttetur. Jeg har uttrykt at jeg er bekymret for han når jeg ser han er innesluttet og ikke vil snakke med meg. Han er ikke glad og er mye gretten. Brødrene reagerer også på det dårlige depressive humøret hans. Nå vil han ikke snakke med meg om noe. Sier ikke når han drar ut jeg føler at han synes jeg er i veien for han. Å snakke om røykingen som et problem er han ikke med på. Han mener det ikke er noe negativt med det. Bare positivt. Hva skal jeg gjøre for å komme i dialog med gutten igjen? Har til nå ikke fortalt om dette til noen. Bør jeg søke hjelp for meg eller han?

Kvinne, 48 år fra Rogaland


RUStelefonen svarer:

Det er nok mange som opplever det samme som du opplever nå. En nesten voksen ungdom som forandrer seg, bruker rusmidler og ikke vil snakke med foresatte om det. Hva den depressive tilstanden hans skyldes er jo ikke godt og si. Om det har sammenheng med bruk av hasj og/eller om det er andre ting som plager han.

Du spør om du bør søke hjelp for meg eller han? Når han er 19 år kan ikke du som foresatt søke han inn for hjelp så lenge det ikke er akutt psykiatri, selvmordsproblematikk eller lignende. Han må selv be om hjelp for de problemene han har. En enkel måte for han å gjøre det på er f.eks å ta kontakt med Helsestasjon for ungdom eller utekontakt i kommunen dere bor i. Hvis du finner en måte å snakke litt om din bekymring for han kan du jo tipse han om det. Får du til en bekymringssamtale kan du ta opp at du er bekymret for at han ikke har det bra, at han virker irritert og deprimert. Du finner en veiledning til bekymringssamtale på vår hjemmeside.

Du kan ikke bestemme at han skal oppsøke hjelp, men du bør be om hjelp selv. Det finnes en rekke pårørende tilbud i de fleste kommuner. Går du inn på denne oversikten til HelseNorge finner du noen av dem. Mange pårørende opplever at det hjelper å snakke om situasjonen og vurdere hvilke muligheter de har til å påvirke den.  Sammen med en fagperson, eller andre i samme situasjon, er det lettere å finne ut av det.