Spørsmål vedrørende valium

Hei, har spørsmål vedrørende valium.
PERIODE/MENGDE:
Januar-Mars 10mg annenhver dag i snitt.
Mars-Juli 10 mg hver dag i snitt.
August-september 5mg hver dag i snitt.
Jeg har samlet sett brukt valium i ca 8måneder, selvmedisinering. Bakgrunnen er traumatiske opplevelser i et voldelig parforhold de 2 siste årene, og hadde ikke lenger råd til privatpsykologtimer (er student). Jeg har nå fått innpass hos offentlig psykolog for behandling for PTSD symptomer, og ønsker å bli ferdig med valiumbruk før dette, slik at jeg får hjelp med de bakenforliggende problemene, i stedet for at fokuset blir på valium. De siste to ukene har jeg trappet ned til i snitt 2,5mg daglig/annenhver dag. Jeg kjenner fysisk ubehag etter 24-48 timer, og det lengste jeg har klart å gå helt uten, er 48 timer (har klart dette annenhver dag siste uken ca).
Når jeg leser på internett forsterkes angsten, da det kommer opp ekstreme historier om bivirkninger, muskelkramper o.l. – (Jeg er over middels hypokonder).
Er det mulig at jeg kan stoppe nå uten særlige bivirkninger, eller er mengden jeg har antatt stor? Jeg har de siste ukene trappet ned til 2,5mg enten hver dag, eller annenhver dag, men som regel hver dag. Jeg studerer avansert matematikk, og er avhengig av full konsentrasjon for å mestre studiene, og har ikke mulighet tid til å bli sengeliggende i lang tid på grunn av kontinuerlige eksamener. i tillegg har jeg sett bekjente som er flere år inn i avhengighet av denne type medikamenter, og vil for all del ikke havne i deres situasjon.
Min fastlege har sagt jeg skal bruke medikamentene som jeg selv får tak i, ettersom hun ikke kan skrive ut fra apoteket, når jeg selv har forårsaket problemet. Videre fikk jeg beskjed om å bruke så lite jeg klarer, og vente lengst mulig mellom hver gang. (Jeg noterer ned dato/klokkeslett/mengde hver gang) – I en anonym dialog med en rusveileder fikk jeg råd om at jeg heller bør skrive ned en konkret nedtrappingsplan, og følge denne. Det er 2 dilemmaer. Hvis jeg gjør som nå (tar så lite jeg klarer, uten konkret plan) er jeg redd for at jeg vil «lure» meg selv, slik som alle andre som er avhengig sannsynligvis har gjort. Dersom jeg følger rusveilederens tips, så tenker jeg at jeg kanskje vil bruke det på dager jeg egentlig kunne latt vær. Jeg vil bare bli ferdig med dette, og få det ut av hverdagen/kroppen, men har frykt for at det er farlig å slutte på grunn av fysiske bivirkninger. Hvor går grensen for når det er farlig, og hvordan skal jeg vite om det dødsangst jeg opplever, eller om det faktisk er farlig? (Opplever til tider redsel for hjerteinfarkt o.l når jeg ikke tar det).

Mann, 26 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Først må vi presisere at vi ikke er helsepersonell og kan ikke gi annet enn generell info om nedtrapping av medikamenter.

Selv om vi generelt mener at du bør følge legens råd, er vi her enige med rusveilederen om at å skrive en detaljert nedtrappingsplan kan være enklere å gjennomføre. Risikoen ved å kjøre taktikken legen anbefaler deg, er at nedtrappingen preges av din dagsform, og vil gjøre at du hopper frem og tilbake mellom ulike doseringer – noe som kan føre til dager med abstinenser som ikke «fører noe sted», og kan dra ut på tid. En nedtrappingsplan kan selvfølgelig gjøre at du noen dager tar mer enn du kanskje behøver, men den vil også gjøre nedtrappingen strukturert og mer gjennomførbar. Vi forstår at du ønsker å trappe ned og bli ferdig med det så fort som mulig, men vår erfaring tilsier at tid gir de beste resultatene -både med hensyn til å klare det, og med hensyn til mildere abstinenser. Dersom du vil og tror du klarer det, kan du trappe ned ganske fort i starten, og ta den siste biten sakte. Man anbefaler gjerne en dosereduksjon på 10% i uken/annenhver uke – særlig mot slutten.

Det som man er redd for ved abstinenser fra benzodiazepiner, er først og fremst kramper. Selv om abstinenser kan være livstruende, er det i de aller fleste tilfellene ikke det. At du har dødsangst eller at hjertet løper litt løpsk, høres mer ut som angstplager relatert til abstinenser, enn rent fysiske abstinenser. Er du usikker, er det alltid anbefalt å ringe lege eller legevakt – det er bedre å ringe en gang for mye osv. Hvis du synes det er vanskelig å klare dette selv, kan du søke om å få hjelp til nedtrapping på en ruspoliklinikk. En offentlig psykolog vil vanligvis ikke hjelpe deg med nedtrapping, men henvise deg til en ruspoliklinikk. Det bør være mulig å få hjelp begge steder, enten etter hverandre (nedtrapping først, så psykolog), eller samtidig.

Vi ønsker deg lykke til!