Tramadol.

Jeg havnet i fellen med tramadolen etter en traumatisk hendelse og den hjalp fysisk noe den var skrevet ut for og så ble det trøst og jeg skaffe meg på egenhånd. I sommer skjønte jeg at livet mitt gikk til helvete og jeg måtte stoppe. Jeg har trappet ned og jeg har nå vært uten i 60 timer ca. Jeg er sliten og som murstein i kroppen, angst, redd og faen. Jeg vil ikke tilbake til det og jeg vil redde det som er igjen av livet mitt. Stikkingen i kroppen og slitenheten er det verste sammen med angsten for at alt IKKE er tramadolen men MEG. Jeg vil ikke gå til legen med dette og få det i journalen. Jeg har missbrukt ca 6 mnd med doser opptil 1200 mg pr dag. Siste dagen var jeg nede i 100 mg nå ikke. Så spørsmålet mitt er når går det værste over, stikkingen og panikkangsten, uroen. Jeg tar imodium og drikker vann, prøver å spise og sove er vanskelig pga stikkingen og rastløsheten i kroppen. Jeg vil ikke tilbake på pillene for klart så lang… så snille gi meg noen tider noe å se frem til. Klem

Kvinne, 51 år fra Oppland


RUStelefonen svarer:

Vi er ikke helsepersonell og kan derfor ikke uttale oss spesifikt om din helsetilstand.

Vi kan gi deg et generelt svar på reaksjonene du opplever og hva vi tenker om dem. De symptomene du beskriver stemmer godt overens med abstinenser på tramadol (opioider). Du sier f.eks. at du «er sliten og som murstein i kroppen, angst, redd og faen» og sliter med «stikkingen og rastløsheten» i kroppen. Alt dette er vanlige abstinensreaksjoner på opioider.

Hvorvidt dine symptomer bare er forårsaket av abstinenser, kan vi ikke uttale oss om. Det vi kan si er at symptomene er typiske for abstinenser.

Du vil bli bedre, men det kan ta noe tid. Hvor lang tid, er individuelt og det kommer an på hvor lenge en har brukt, og hvordan du trapper ned. Et vanlig regime for nedtrapping av tramadol kan f.eks gå over 2 – 4 uker. Ved langvarig overforbruk og avhengighet kan langsommere nedtrapping være nødvendig.

Du bør uansett påregne å være abstinent i en stund til. Men du vil bli gradvis bedre. Søvn og næring er utrolig viktig.

Du sier du ikke vil gå til legen. Det er helt opp til deg. Men legen kan hjelpe deg med støtte og ev. lette medisiner i en periode for at du skal komme deg gjennom en vanskelig periode.