Har jeg ødelagt meg selv med MDMA?

Hei. Jeg var russ i år, og endte opp på en hyttetur med flere som ruset seg på amfetamin, ghb og mdma. Jeg har alltid tullet med at hvis jeg skulle prøvd noe så hadde det vært molly pga alle russesangene som snakket om hvor fett det var. Jeg hadde drukket en del vodka, kanskje 2-3dl, og ble full, etter en liten stund hvor jeg begynte å bli mer edru (men likevel hadde litt promille), fikk jeg tilbud om molly, han som delte ut var rusa og ville at vi andre også skulle få muligheten. Han som delte har brukt narkotika lenge, og har prøvd det meste. Jeg fikk en liten brun/champagne farget krystallbit, og var usikker på mengden, men i senere tid mente de det var rundt 0,2g. Jeg tok da denne etter litt om og men. Jeg har slitt litt psykisk, og var på den tiden under utredning for angst. Jeg turte nok å ta den pga jeg hadde litt promille, og alle andre hadde det gøy. Jeg hadde ikke så mye informasjon om mdma, så jeg trodde ikke den funket, helt til 40 minutter senere hvor hodet mitt «eksploderte» inn i rusen. Jeg ble først redd og satt meg ned på bakken og prøvde å kaste opp, deretter ble jeg bare fortalt at jeg måtte følge rusen og begynte da å kjenne hvor deilig det var. Jeg hadde det så bra, og alt kjentes bra ut. Jeg tror jeg var på «peaket» etter et par-tre timer og spurte om mer. Det angret jeg på at jeg gjorde. Jeg fikk litt til, og endte opp med å være ruset i sikkert 10 timer. Jeg var den siste til å legge meg siden jeg ikke fikk sove. Hallusinerte at venninnen min var med meg og så på tv, mens jeg satt og svettet så det rant av ansiket mitt. Hadde det så gøy, og alt var greit de første dagene etterpå. Men så begynte hodet mitt og tulle, og jeg fikk en heftig nedtur. Ble plutselig mørkredd og paranoid. Tenkte at det ville bli litt sånn den første måneden pga seratonin nivået, men dette var i mai, og nå er det snart oktober. Jeg sliter med å få følelsen av kalde skyllinger/vann som renner ned bakhodet, falle inn og ut av virkeligheten, miste følelse i beina, og søvnproblemer. Jeg er så ekstremt redd for at jeg har ødelagt hjernen for godt, og om jeg har utløst en verre side av psyken min, blir mer og mer paranoid for at jeg har fått szhisophreni og lignende. Aner ikke hvem jeg skal gå til, tør ikke gå til legen. Og vil helst holde det unna foreldre. Det høres så teit ut, men jeg føler at hjernen min har utløst noe som kan gi meg psykoser og er redd for at jeg kommer til å få hjerteinfarkt og dø tidligere i livet. Alt mulig rart. Jeg lurer bare på hvor vanlig det er å slite så lenge i ettertid? Og om jeg virkelig har ødelagt meg selv? Har røyket en del hasj før, men det var ikke i nærheten av det jeg tok denne kvelden. Krystallen er det første og siste narkotikaen (utenom hasj) jeg har tatt. Jeg var på toppen av verden i de timene, men i ettertid har jeg fått traumer…. er det noe jeg kan gjøre for å få det til å gå over? Beklager for langt spørsmål, men trenger et svar på det jeg opplevde…

Kvinne, 19 år fra Østfold

RUStelefonen svarer:

Forholdet mellom rus og psykiske vansker er mildt sagt ganske sammensatt. Konkret hva som har skjedd med deg, og hva som skyldes hva, kan vi dessverre ikke si sikkert. Men selvfølgelig kan vi likevel dele noen tanker om denne opplevelsen.

Mange kan oppleve psykisk ubehag som følge av MDMA-bruk, både der og da under rusen, og i ettertid. Men når det er snakk om så mye som 4-5 måneder i ettertid, tenker vi at dette neppe handler om MDMA-bruken direkte, da alle spor for lengst er ute av systemet ditt. Det at du i utgangspunktet opplevde psykiske vansker, også før du brukte MDMA, er sannsynligvis en stor del av grunnen til at du opplever de plagene du gjør i dag. Generelt er det jo noen ganger slik at personer som er mer utsatt for psykiske vansker i utgangspunktet, følgelig også har en høyere risiko for at disse vanskene fremheves eller forsterkes ved bruk av rusmidler.

At du skal ha ødelagt hjernen (eller kroppen) for godt, er veldig lite sannsynlig. MDMA i store doser kan riktignok gi alvorlige fysiologiske skader, men disse ville i så fall ha inntruffet der og da under rusen, og du ville ha visst om det. Derimot høres dette ut som traumer, noe du jo også er inne på. Og traumer kan behandles.

Dette innebærer riktignok at du oppsøker helsepersonell. Du sier at du ikke tør å gå til legen, men husk at legen er jo der for å hjelpe de som trenger legehjelp – noe det jo virker som om du gjør. Legen kan f.eks. henvise deg til en psykolog, en spesialist på traumebehandling. Legen varsler ikke politiet selv om det gjelder ulovlige rusmidler, og legen varsler heller ikke dine foreldre så lenge du er over myndighetsalder. Dersom du har førerkort kan dette riktignok innebære at du må klare deg uten i en periode, men det blir jo også et spørsmål om prioritering, hvor din psykiske helse kanskje bør veie tyngst.

Vår oppfordring blir altså at du prøver å slå deg til ro med at du ikke har tatt noen permanent skade, men at du likevel bør oppsøke profesjonell hjelp, for å hjelpe deg med å bearbeide de vanskelige tankene og følelsene du opplever.