Har fått høre fra andre de har mistanke om at min sønn på 18 år har ruset seg. Det skal være snakk om LSD. Vi har ikke merket noe på ham og han jobber som vanlig. Han bor ikke hjemme. Hva gjør vi? Hvordan snakke med ham om dette uten å skyve han fra oss?

Kvinne, 47 år fra Trøndelag


RUStelefonen svarer:

Vi forstår godt at dette er en bekymring for dere. Å forsøke å ta opp deres bekymring med ham, er et naturlig neste steg. Legg det gjerne frem slik at dere trenger å snakke med ham om dette, heller enn at dette er noe han trenger å snakke om. Om dere skulle klare å få til en samtale med ham, bør dere prøve å holde en mest mulig rolig og nøktern tone. Snakk ut ifra deres bekymring, og hold dere til de konkrete opplysningene eller mistankene dere har, heller enn å gjøre antakelser utover dette. Ikke tenk at dere skal måtte overtale eller overbevise ham om noe som helst – da kan samtalen fort gå litt i vranglås, og uansett er det jo kun ham selv som er ansvarlig for sine valg så lenge han er myndig. Still gjerne åpne spørsmål om hva han tenker om situasjonen per i dag, og om veien videre. Spør om det er noe han trenger fra dere eller andre. Målet for samtalen bør ikke være å få ham til å endre holdning; målet bør heller være at dere uttrykker deres bekymring, og at dere prøver å kartlegge hvor han selv står. Dere finner flere tips til samtaler i vår guide til bekymringssamtaler.

For øvrig, sammenlignet med en del andre rusmidler, anses LSD for å ha et relativt lavt skadepotensiale. Dette sier vi først og fremst for at dette kanskje kan berolige dere noe. Det er likevel ikke et stoff uten mulige bivirkninger og skadevirkninger, så dersom han bruker dette, er det viktig at han er veldig forsiktig, og behandler stoffet med respekt. Dere kan lese mer på våre faktasider om LSD og øvrige hallusinogener.