Hei
Jeg er en mann på 35 som har gått på subutex i 4 år.
Jeg brukte 14 mg om dagen og trappet meg sakte ned til 6 mg så gikk da på 6 mg i to mnd før jeg la meg inn på avrusning klinikk for og gå av det siste.
Jeg følte jeg hadde for dårlig tid pga jobb situasjonen så trappet meg ned på eget initiativ fra 6 mg til 0 på 8 dager i mot legenes anbefaling, fikk sterke abstinenser etter noen dager når jeg hadde kommet ned på 0.2 mg også rett på null dagen etter.
Skrev meg ut 4 dager etter jeg var på null og trudde jeg hadde kommet over kneika, men når jeg kom hjem så kom smellen med total utmattelse, tung pustet og deprimert, slet med søvnen, uro, angst, høy puls, og diaré. Det værste varte i ca 14 dager,
Etter disse 14 dagene så kunne jeg gå til kjøkkenet og hente meg et glass vann uten og måtte sette meg ned for og puste.
Om 2 dager så har det gått en mnd siden jeg var på null.
Er fortsatt abstinent som og være veldig sliten og slapp, ubehag i kroppen å voldsomme nerver. lille energien jeg våkner med nå forsvinner i løpet av ettermiddagen og er helt utmattet igjen og det verker i ledd osv.
Har alltid jobbet og vært opptatt av trening så trudde ved og trene litt forsiktig ville gjøre at jeg ble bedre, men plutselig fikk kroppen en smell og følte meg helt jævlig igjen.
Leser at man sakte men sikkert blir bedre for dag for dag etter ca 3 uker, men føler ikke helt at dette stemmer for meg.
Kroppen og psyken er sliten nå og med press fra jobben gjør ikke dette så mye bedre. Kan det være at jeg har trappet meg ned for fort? Og at kroppen har reagert kraftig på dette eller er det bare sånn at dette vil ta tid uansett? Snakker vi om flere måneder før jeg blir 100 % igjen? Som sagt er i en litt presset situasjon og føler jeg ikke har tid.

Mann, 35 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Det første vi må si er gratulerer. Selv om du ikke opplever dette som en stor seier slik formen er nå, har du uansett gjort en utrolig innsats og kommet veldig langt. Og som du selv merker, du har blitt noe bedre. Du vil bli helt bra, men hvor lang tid det tar, er veldig individuelt. Som du selv sier, det verste (det akutte) tar 2-3 uker for de fleste.

Symptomene du beskriver er helt grusomme, men dessverre normale ved seponering fra buprenorfin og opioider generelt. Etter 2-3 uker blir de rent fysiske symptomene bedre, men mange sliter fortsatt lenge med søvn, nedstemthet, slapphet o.l. Dette er slitsomt, ikke minst psykisk.

Du spør om du har trappet ned for fort. Det kan vi ikke vurdere, for vi kjenner ikke din øvrige helsetilstand og ev. andre aspekter som kan ha betydning for hvordan du bør trappe ned. Det vi kan, er å sammenligne deg med hvordan man vanligvis trapper folk ned fra buprenorfin. I et slikt perspektiv er du innenfor normalen av hvor fort folk trappes ned. Noen bruker litt mer tid enn du har gjort, andre gjør det raskere.

Vi synes kanskje du har skrevet deg ut litt raskt. Det kunne vært enklere for deg (mtp. mat/næringsinntak, drikke, omsorg, sosialt samvær, ev. alternative medisiner) å være på institusjonen en uke lenger enn du var.

Har du kontakt med stedet der du var lagt inn? Hvis ikke er det en god idé å (gjen)opprette kontakt med dem. Du kan ev. konferere med lege om de kan bistå med (f.eks.) en uke hvor du får noe lettere medisiner for søvn og uro etc. Søvn og næring er utrolig viktig og vil påvirke din tilstand temmelig mye.

Hvis du er redd for sprekker/tilbakefall på opioider, kan du vurdere å forhøre deg om Naltreksonprosjektet ved Ahus. De har ganske gode resultater og du vil bli fulgt opp i 6-12 måneder.

Det vi tenker er viktig for deg fremover, er å ikke gi opp. Du er nær ved å komme deg i bedre form. Og når formen først stiger, så blir det gjerne en god sirkel: Da orker du å bevege deg mer, spise mer, ta en dusj/barbere deg, føle deg bedre generelt. Ikke still for store krav til deg selv hva gjelder fysisk aktivitet. Det kommer sakte men sikkert. Begynn med små turer og ev. lette vekter e.l..

Hvis det kan være noe nytte for deg, er du hjertelig velkommen til å ringe oss for en prat. Det er ikke alt vi kan ordne opp i eller svare på, men det kan være ok bare å ha noen å diskutere med og kanskje få tips om ting du kan gjøre.

Vi håper det ordner seg for deg!