Jeg har brukt Tramadol/Nobligan Retard i 10 år, begynte med 75 mg x 2 og er nå oppe i 100mg x 2 pr. dag. Jeg vil gjerne slutte fordi jeg ikke har det bra psykisk lenger. Er mye trett, uopplagt, tiltaksløs, nærtagende og ingen ting gir mening. Jeg håper at jeg kan få hjelp til å slutte, at jeg kan få et bedte liv med andre smertestillende medisiner. Jeg har fibromyalgi og bekkenplager og begynte med Tramadol Retard (nå 100mg) 2 x daglig, Neurontin 600mg og Paracet 500mg 3 x daglig ca. 3 år etter kreftbehandling med cellegift og stråling. Nå er det ikke noe som gir meg glede lenger, alt er bare på det samme sedate nivået. Klarer ikke le av morsomheter lenger. Går ikke ut mer, og ønsker ikke å ta i mot besøk. Vil helst væte hjemme og inne, fordi jeg opplever at folk misforstår meg. Selv min egen mann som har fulgt med på meg i snart 50 år, viser ofte lite forståelse. Mange ganger har jeg bare lyst til å bo for meg selv og slippe å ha folk rundt meg.
*Anonymisert*
Kvinne, 73 år fra Buskerud
RUStelefonen svarer:
Vi forstår at denne situasjonen er fortvilende for deg.
Du sier at du «er mye trett, uopplagt, tiltaksløs, nærtagende og at ingenting gir mening.» Som du selv virker å være inne på, så er det ikke uvanlig å oppleve dette etter å ha brukt Tramadol over så lang tid som du har gjort. Det er heller ikke uvanlig at man etterhvert har behov for større doser av denne medisinen.
Vi tenker at det ikke skal være nødvendig for deg å bruke Tramadol resten av ditt liv. Vi anbefaler at du forteller fastlegen din at du virkelig ønsker å slutte med Tramadol, slik at dere sammen kan komme frem til en nedtrappingsplan som vil fungere for deg. Du har brukt Tramadol lenge, og det er viktig at du bruker god tid på avslutte bruken – slik vil både ubehaget ditt bli enklere å hanskes med, og sjansene dine for å få det til bli bedre. Fastlegen vil også kunne finne en alternativ type smertelindring som kan fungere sammen med nedtrappingen av Tramadol.
Om du over tid får avsluttet bruken din av Tramadol, kan det være at gleden og livslysten din etterhvert vil komme tilbake av seg selv. Det kan også være at du trenger hjelp til å komme i gang. Kanskje fastlegen din kan henvise deg til en psykolog? Du sier at mannen din viser liten forståelse for det du går igjennom. Det kan godt være at han syns det er vanskelig å sette seg inn hvordan du har det, og hvordan det er å leve med mye smerter og medisiner. Det kan være en idè for dere to å gå sammen til et familivernkontor – det er ofte positivt å utveksle sine egne synspunkter med en tredjepart.
Du sier at du «ofte har lyst til å bo for deg selv og slippe å ha folk rundet deg.» Slike tanker er ganske vanlige å ha når man føler at medikamentbruk har overtatt livet. Kanskje vil disse følelsene minske eller forsvinne en tid etter at du ikke lenger bruker Tramadol. Kanskje vil du igjen føle deg sosial og utadvendt. Men det er også mulig at du fortsatt vil ønske å bruke tid for deg selv. Vi tenker at det er greit, så lenge du ikke føler at du avsosialiserer deg selv mot din egen vilje; at det ikke er medisinene som gjør at du vil være alene. Om du igjen finner livskraft og styrke, så kan det være at du f. eks vil ha godt utbytte av å gå en daglig tur for deg selv eller dra på utflukter alene.
Du må gjerne kontakte oss i åpningstiden hvis du ønsker en nærmere samtale om dette.