Hvilken fremtid har jeg med en alkoholisert mann?

Jeg er samboer med en mann som drikker. Alkohol står svært sentralt hos de fleste i hans nærmeste familie.
Vi har bodd sammen i over 20 år, og i de siste 15 årene har konsumet hans vært større enn det jeg synes er greit. Vi er glade i hverandre, men har det ikke godt i samboerskapet. Han lyver, tar penger som er beregnet på regninger, og er generelt ikke til å stole på. Jeg er medavhengig, og sannsynligvis i ferd med å bli utbrent. Samtidig øker både konfliktnivået i hjemmet og hans inntak. Det er levert bekymringsmelding til Barnevernet pga hans drikkevaner, og jeg føler en stor lettelse over dette.
Hver gang han drikker nå, får jeg skylden for dette. I går kveld tok han en tur ut da barna (7 og 14) skulle legge seg, for så å komme inn igjen påvirket en time senere. Han luktet øl, og jeg kunne se at han ble mer og mer påvirket. Han oppsøkte begge barna, og skulle ‘ordne opp’.
I dag tidlig skulle han på jobb. Jeg ba ham om å blåse på alkometeret. Han hadde 0,4 i promille. Han er hjemme fra jobb i dag pga dette. I følge ham er det nå min skyld at han har promille nå på morgenen.
Avslutningsvis vil jeg si at etter å ha prøvd å begrense hans inntak i alle år, har jeg nå sagt til ham at jeg ikke legger meg borti hvor mye han drikker. Men! Jeg forventer at han er med og drar lasset økonomisk, at han gir meg beskjed om at han går for å drikke, og at han ikke oppsøker barna når han er beruset. Jeg vet ikke om det var lurt å si noe slikt, men jeg er utslitt og orker ikke mer av den gamle løsningen. Så langt respekterer han ikke de nye reglene på noe vis.
Jeg tenker mer og mer på å gå fra ham, for å skjerme meg selv og barna. Jeg kan ikke kurere et menneske som ikke ønsker/evner å gjøre noe med det selv.
Svarene på spørsmålene under har jeg sannsynligvis allerede, men jeg trenger å høre det enda en gang.
Hvilke fremtidsutsikter har jeg hvis jeg velger å bli i dette forholdet?
Hvilke følger får det for barna om vi fortsetter å bo med far?
Hilsen sliten mamma.

Kvinne, 47 år fra Oppland

RUStelefonen svarer:

Takk for en god beskrivelse av en vanskelig situasjon og spørsmål til oss. Mennesker lever så ulike liv sammen, og vi er alle forskjellige i hva vi tåler og forventer av et samliv. Noen vil tåle høyt alkoholforbruk over lang tid, men andre vil sette grensen raskt og avslutte forholdet. Slik du beskriver din situasjon har du vært svært tålmodig over lang tid. Årsaken til at du har fortsatt samlivet til tross for hans alkoholproblemer er sikkert sammensatt. Du skriver at du fortsatt er glad i han, men skriver også at du er med avhengig. Er du med avhengige tar du kanskje ansvar for mye, og også ansvar for å få han til og slutte og drikke. Det ansvaret må han ta selv, det er bare han som bestemme seg for om han vil fortsette eller ikke. Det er ikke din skyld at han drikker og heller ikke ditt ansvar å få han til og slutte med det. Trenger han hjelp med å slutte kan han kontakte fastlegen eller ruskonsulent på Nav, som kan henvise han til behandling.  

Du spør om hvilke fremtids utsikter du har hvis du velger å bli i dette forholdet? Samtidig skriver du at du at du i grunnen vet svaret på det, men trenger og få det bekreftet. Vi kan ikke spå i noens fremtid, men fortsetter han og drikke kan det bli mer av det samme. Noen ganger vil situasjonen forverre seg. Opplever du situasjonen som vanskelig nå er det altså lite grunn til og tro at det blir noen forbedring for fremtiden så lenge han drikker. Det er aldri lett og avslutte et langvarig forhold med barn og gå over i noe nytt. Vi anbefaler deg og søke råd og støtte ved et pårørende tilbud der du bor. Du finner informasjon om pårørendetilbud for psykisk helse og rus på Helse Norge. 

Du spør også om hvilke følger det får for barna om vi fortsetter å bo med far? Konsekvensene for barna av at en foreldre misbruker rusmidler er godt dokumentert. Igjen vil det nok være store variasjoner fordi situasjonene er ulike. Hvor mye og ofte foreldrene drikker, hvordan oppførselen til vedkommende er, hvordan den andre omsorgspersonen oppfører seg, skole, nettverk etc. Rusmisbrukere vil kunne ha gode evner til å vise omsorg, men ofte vil rusen bidra til at de er lite forutsigbare og barna blir utrygge.  På generelt grunnlag vil barn av rusmisbruker være mer disponert for psykiske helseplager i gjennom livet enn andre. Du kan lese mer om det i denne fagartikkelen fra Norsk Psykologitidsskrift. Hvis det er sendt bekymringsmelding til barnevernet og den følges opp vil de nok kreve at far slutter og drikke.