Hvor stor fare er det for at jeg dør innen året er omme?

Hei. Jeg er kommet til veis ende men vil så veldig gjerne leve mine siste uker, måneder eller år uten å være påvirket.¨
Jeg har lvolig utskrevet 12mg subutex, 600mg lyrica, 120mg elevanse, 85mg sobril og 15mg imovane.
Dette har jeg hatt utskrevet i 10 år. Jeg startet på 18mg subutex etter oppstart, 900mg lyrica (nå 600mg), 150mg sobril (nå 85mg) og imovanene har jeg aldri redusert. Hadde vært i fast forhold i 20 år og tre måneder før det ble slutt i fjor høst. Hun har aldri rørt en pille og er utdannet jurist og har jobbet som advokat de siste 5 årene. Det ble selvsagt nok til slutt og vi flyttet hver for oss, noe som absolutt er forståelig. Jeg er 191cm og 88kg. Trener daglig, jobber ikke, bor på landet og har ingenting annet enn meg selv og medisinene. Jeg misbruker ikke noe annet, bruker ikke sprøyter og er ubeskrivelig depreimert. Det har jeg vært siden jeg la meg inn for avvening på rivotril. På klinikken jeg la meg inn til avvening på gav de meg 4mg subutex 3 ganger daglig som abstinensmedisin og siden da har jeg stått på overnevnte medisiner hver dag i 10 år og 6 måneder. Har aldri vært opiatavhenging og har aldri likt den type rrus. Det var hasj og amfetamin jeg misbrukte. Prøvde heroin en gang for 20 år siden og aldri mer rørt det. Ble bare kval, spy-syk og svimmel. Jeg vet jeg har mye medisin utskrevet og jeg forstår at enhver person med litt vett og erfaring og/eller kunnskap på området synes dette er hinsides alovrlig og potensielt dødelig. Jeg ahr likevel klart meg i 10 år på dette. Jeg har aldri og da mener jeg aldri, solgt noen av mine medisiner og ikke har jeg delt eller gitt narkomane venner fra miljøet jeg hang i noen av disse medikamentene, noe jeg er svært stolt av siden 999 av 1000 andre narkomane gjør det. Det er nok mye tilfeldigheter som det at jeg kuttet miljøet for 10 år siden og har siden da levd alene helt isolert fra alt og alle utenom samboer, familie og andre streite venner. Prisen ble ensomhet pg depresjon. Jeg leser mye, skriver mye, spiller flere instrumenter og snakker flere språk som f.eks italiensk og (engelsk, svensk og dansk er en selvfølge).
Har et godt hode, veldig dårlige lunger, dårlig hjerte, mulig diabetes, hjerteproblemer, manisk deprimert, personlighetsforstyrrelser, selvmordsforsøk osv osv.
Jeg skulle så mer enn alt på jord brukt den siste tiden jeg har igjen på noe fornuftig men jeg er alene hele tiden. Har utlevering på døra to ganger i uken. Har ikke vært hos lege på mange år og har fastlege som jobber over 10 mil fra hvor jeg bor, i tilegg er fastlegen min lege i en annen kommune. Larlege, lar-konsulent, rus-konsulent, tilbud fra kommunen eller andre personer i helsevesnet har så og si ingen oppfølging, snarere ingen som helst annet enn en telefonsamtale i ny og ne. Ukentlig urinprøve leveres men det er alt. Jeg er livredd for å dø og nå begynner virkelig bivirkninger å komme til syne utenpå og innvending. Bare det å gå på do kan ta en hel time. Ryggsmerter , kols, diabetes (ikke påvist men svært sannsynlig) mm. er bare noen få av en liste på over 30 ulike alvorlige ting jeg mener feiler meg. Mine spørsmål er disse.
1. Hvor stor fare er det for at jeg dør innen året er omme?
2. Hva vil den mest sannsynlige dødsårsaken være?
3. Er det noe håp for meg om jeg trapper ned fra og med i morgen,og det gjelder alle medisinene?
4. Hvilken hjelp finnes for meg?
Tusen takk for oppmerksomheten og for deres tid. Jeg beklager å være til bry men jeg er bare så ensom og så utrolig redd, trist, engstelig og usikker. Jeg trenger bare noen som tror på meg. Alle andre har gitt opp, forståelig nok. Mitt liv er innenfor de fire veggene, siden jeg ikke har sertifikat eller kjører bil ulovlig så sitter jeg bom fast og har gjort det stort sett de siste 10 årene. Det føles som lava i blodårene, piggtråd i magen og jeg sitter i fengsel i fengsel i mitt sinn og roper så høyt jeg kan men ingen hører meg. Jeg ber på mine blødende knær om å vær så snill å hjelp meg. Jeg er,,, eller ikke, allerede død. Hilsen desperat, ydmyk og takknemlig snill mann.

Mann, 40 år fra Nordland

RUStelefonen svarer:

Det er leit å høre at du ikke har det bra og føler deg ensom og isolert. Men når det gjelder dine to første spørsmål, er disse umulig for oss å svare på. Ønsker du å trappe ned på alle medisinene du tar, er det viktig at du gjør det i samråd med lege, helst ved en innleggelse på avgiftning. Dette må du snakke med legen om.

Du lurer på hvilken hjelp som finnes for deg. Om du ønsker hjelp til å komme av medisiner, eller for din fysiske og psykiske helse, er det legen som gjerne er inngangsporten til videre hjelp. Legen kan henvise deg videre. Kommunen har også som regel en del tilbud for mennesker som sliter med rusproblemer eller/og psykiske problemer. Du bør undersøke dette, for eksempel ved å ringe kommunen direkte eller sjekke deres hjemmeside. Det kan også være at det finnes andre frivillige organisasjoner i din kommune som for eksempel tilbyr besøksvenn eller lignende. Vi kan ikke undersøke dette for deg siden vi ikke vet hvilken kommune du bor i, men søk litt på nett, eller ta kontakt med oss på chat eller telefon, så kan vi undersøke dette for deg.

Du kan også ringe Mental helse eller Kirkens SOS når du kjenner deg ensom og trenger noen å snakke med.