Venninne som sliter, kan jeg melde fra anonymt?

Jeg har en venninne som er 16. Jeg har kjent hun og familien hele livet og moren min er bestevenn med moren hennes. Hun har ruset seg lenge (flere år). Det begynte med hasj, men nå vet jeg at hun bruker sterkere rusmidler. Jeg vet ikke alt, men jeg vet om xanex, kokain og mdma. Tror familien kun vet om hasjbruken. Hun har og har hatt gode rammer hele livet med en snill mor (faren har vært litt fraværende) fin leilighet og generelt gode rammer. Familien er i kontakt med barnevernet og har vært det lenge. Hun har også bodd på en streng institusjon i et år, men jeg vet at hun likevel ruset seg der nesten hver dag. Hun har også mye problemer med politiet og har en omgangskrets hun ikke kommer ut av. Jeg er redd for at hun kan (om ikke allerede) gå over til enda sterkere rusmidler. Jeg har snakket med henne flere ganger om misbruket, men hun hører ikke på meg eller noen andre. Nesten alt i livet hennes handler om å utnytte venner, skaffe penger osv til å ruse seg. Hun gjør det hver eneste dag, ofte flere ganger om dagen. Jeg lurer på om det er noen måte jeg anonymt kan melde fra om dette slik at hun får en kjempestreng oppfølging der hun blir holdt øye med døgnet rundt hver dag og kan komme på rett spor? Jeg har ikke fått inntrykket av at de tiltakene som har blitt gjort har vært strenge nok eller at situasjonen ikke har blitt tatt nok på alvor. Er veldig bekymret for utviklingen hennes.

Kvinne, 18 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Vi forstår godt at du er bekymret for venninnen din. Du lurer på om du kan melde fra anonymt. Det spørs litt hvem du ønsker å melde fra til. Det er mulig å sende en anonym bekymringsmelding til barnevernet, men dersom du ønsker å rette bekymringen til institusjonen hun har bodd på eller foreldrene, kan det være vanskelig å forbli anonym. Et alternativ er å ta en prat med foreldrene hennes, og fortelle det du ser og opplever. Kan hende de er klar over alvorligheten i situasjonen, men at det er vanskelig å gjøre noe med. Uansett, gjør du ikke noe galt i å ta en prat med hennes foreldre. Om hun blir sur eller skuffet av det (om hun får vite det), er kanskje noe du må regne med. Men det vil hun antageligvis forstå på et tidspunkt, at du gjorde det ut i fra bekymring og omsorg.