Hvorfor finnes det alkohol og hva gjør den farlig?

Hvorfor finnes d alkohol og hva gjør det farlig? Hvorfor må vi ha akkurat farlige stoffer i alkoholet?

Kvinne, 12 år fra Møre og Romsdal

RUStelefonen svarer:

Menneskene har benyttet ulike former for rusmidler i over 2000 år. Ofte har de vært brukt i religiøse sammenhenger. Her i Norge har vi brukt alkohol siden før vikingtiden.

Det vitenskapelige navnet for alkoholen/spriten vi finner i øl, vin og brennevin som blir solgt over disk i Norge er etylalkohol, eller etanol. Dette stoffet blir fremstilt ved gjæring av sukkeret i for eksempel mais, korn, frukter, poteter, og honning. Drikkevarer som øl og vin blir fremstilt ved ren gjæring.

Det er ikke ingrediensene i alkohol som gjør den farlig men bruken av den.

Undersøkelser viser at alkohol kan være mer skadelig for unge enn for voksne mennesker. Det er fordi bruk av alkohol påvirker blant annet veksthormonet i kroppen. Veksthormon produseres i hypofysen (hjernevedhenget) og er viktig for normal vekst og utvikling. Utskillelsen av veksthormon er størst i  tenårene, når veksten er størst, og produksjonen synker gradvis med økende alder.

Fordi ungdom ikke er ferdig utviklet hverken fysisk eller psykisk har de også dårligere forutsetningen for å takle alkoholens virkninger. Dette vil igjen øke sjansene for både fysiske og psykiske skader. I tillegg til fysiske og psykiske skader er det dessuten en økt risiko for å pådra seg sosiale skader. Alkoholen reduserer vurderingsevnen, ungdom har mindre livserfaring enn voksne, og kan derfor gjøre lite veloverveide ting i alkoholberuselse.

Alkohol i små mengder er ikke nødvendigvis så farlig for voksne mennesker. Det er først og fremst ved store og/eller hyppige inntak at indre organer kan ta skade av det.Skadene som alkoholen gir deles inn i to hovedkategorier; akutte virkninger og langtidsvirkninger.

Akutte virkninger:

Akutte virkninger er direkte eller indirekte konsekvenser av at en  i beruset tilstand skader seg selv eller omgivelsene. I følge ny forskning kan folk som drikker seg veldig fulle påføre hjernen store skader på kort tid, uten langvarig alkoholmisbruk. Det har lenge vært antatt at skader på hjernen kun kan oppstå etter lengre tids alkoholmisbruk.

Langtidsvirkninger:

Langvarig høyt alkoholforbruk øker risikoen for utvikling av sykdommer i hjernen og nervesystemet, leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen, økt blodtrykk, blødninger (særlig i fordøyelsesorganene), hjerneslag, enkelte former for kreft, samt fosterskader. Risikoen for leverskade synes først å øke ved daglig inntak på rundt 2-3 alkoholenheter (1 alkoholenhet tilsvarer for eksempel 1 glass vin eller 1 drink). For gravide kvinner kan selv små, gjentatte inntak være tilstrekkelig til å skade fosteret. Større alkoholinntak kan hemme immunforsvaret slik at man blir mer mottakelig for infeksjoner.

Personer som drikker mye og ofte vil være mer utsatt for ulykker.
Etter lengre tids drikking kan det oppstå toleranse, det vil si at man må drikke større mengder for å oppnå samme effekt. Toleranseutviklingen og de akutte abstinensplagene vil forsvinne dersom man er avholdende noen uker. Ved meget langvarig bruk kan man derimot plutselig begynne å reagere uventet sterkt på små mengder alkohol. Dette kan skyldes alvorlige skader på lever og hjerne.