Hvordan få mor til å forstå at jeg vil avslutte samtalen når hun er full?

Jeg har vokst opp i en familie hvor moren begynte å drikke veldig mye og prøvde gjentatte ganger å ta selvmord når jeg var cirka 10 år. Foreldrene skiltes og jeg vokste opp videre med faren min mens jeg prøvde hele tiden å «fikse’ moren min og redde henne fra seg selv. De siste 20 årene har jeg gått mange ganger fra å prøve å hjelpe henne, til å bli sinna på henne og gi henne ultimatum for så å kutte henne ut fra livet mitt. Men så savnet jeg henne og hele syklusen startet på nytt. Til slutt har jeg flyttet langt borte og har kun kontakt med henne via telefon. Når hun er edru er hun en veldig hyggelig person som jeg elsker og liker å prate med. Men når hun ikke er det er det helt forferdelig å prate med henne. Hun bare babler uten at man kan finne noe som helst mening i hva hun sier eller hun gjentar det samme om og om igjen. Likevel nå at jeg er voksen ser jeg ting med andre øyne. Jeg har sluttet å prøve å fikse henne og jeg forstår hvorfor hun ble alkoholiker. (anonymisert). Poenget mitt er at jeg forstår henne litt selv om det gjør vondt at hun ødelegger seg selv. Problemet er at etter 20 år prøver hun fortsatt å late som om hun ikke er alkoholiker og i tillegg hun synes det er det verste man kan si om noen og bruker det selv som en fornærmelse. Alt jeg lurer på er hvordan kan jeg snakke til henne for å forklare hvorfor av og til når jeg ringer og hører hun er full, så velger jeg å avslutte samtalen? Jeg er lei av å høre hennes unnskyldninger hver gang (f.eks.»jeg hadde ikke sovet hele natten og derfor hørtes litt annerledes ut»). Det ville vært enklere for meg om jeg kunne bare snakke åpent med henne om dette men hun reagerer veldig sterkt om jeg prøver å nevne noe, blir veldig defensiv og kanskje legger på før jeg kan avslutte samtalen.

Kvinne, 31 år fra Buskerud

RUStelefonen svarer:

Det høres ut som om du har båret mange bekymringer opp gjennom livet som du ikke burde ha behøvd å bære. Det er mange pårørende som synes det er vanskelig å sette grenser for sine nærmeste med rusproblemer. Men når man kjenner at det er nødvendig, så er det helt riktig å gjøre dette for å verne om seg selv og sin egen psykiske helse. Du har båret mange bekymringer over lang tid, og det er helt ok at du setter grenser for hva du vil involveres i eller premisser for hvordan kontakten skal være. Det er ikke uvanlig at rusavhengige nekter for sitt eget problem, og det kan være svært frustrerende for pårørende som ser problemet så åpenbart.

Vi vet ikke om du har forsøkt å snakke med henne om det at hun ringer deg når hun er full, når hun er edru. Dersom du ikke har forsøkt det, kan det være verdt et forsøk. Be om at hun ikke kontakter deg når hun har drukket. Dersom du ringer henne, kan dere for eksempel avtale at du sender en sms først og hører om det passer, slik at hun har mulighet til å si at det ikke passer nå. Hvis dette ikke fungerer, og du klarer å stå i det, så kan du fortsette som før, og ikke ta hensyn til at hun blir sint eller i forsvar når du ønsker å legge på. Dersom du forklarer på en rolig og kortfattet måte; at «jeg hører at du har drukket, så jeg ringer senere når du er edru», så har du rett til å gjøre det. Ikke gå inn i diskusjon, bare forsøk å avslutte så fort som mulig.

Vi ønsker også å anbefale deg å søke hjelp hos et pårørendetilbud. Det kan være svært nyttig for deg og for alle pårørende av rusavhengige. Søk på nettet etter pårørendetilbud i din kommune, eller kontakt oss så kan vi finne ut av det for deg.