Hvordan få mannen min til å forstå at han er en alkoholiker og at han må ha hjelp. 

Hei
Jeg håper noen kan gi meg noen gode råd. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få min mann som drikker hver dag til å forstå hvor utrolig belastende det er for min meg og mine barn og vår økonomi, og at han trenger hjelp for å slutte. Jeg er totalt utslitt, ansvaret for våre barn og også for å kunne ha penger til alle de faste utgiftene hver måned. Det er også vondt å oppleve hvor utrolig egoistisk han er. Han bruker sin lønn opp på en uke, det går mest til alkohol, når har er tom for penger går han til sin mor på 88 år, dessverre gir hun han penger. Han mener at han ikke har noen problemer, jeg betaler jo regningene. Han sier at han må da kunne få drikke når han ønsker det. Vi har to barn i barneskolen. Jeg ser at dette er tøft for dem. Han er veldig egoistisk og ser ikke hvordan dette påvirker vår hverdag. Jeg har prøvd på godt og vondt, han forstår ikke hvorfor jeg skal bry meg. Hvordan skal jeg få han til å forstå at han er en alkoholiker og at han må ha hjelp. Tusen takk hvis dere kan gi meg noen råd.

Kvinne, 42 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Vi forstår at dette er en krevende situasjon for deg. Du beskriver en situasjon som virker fastlåst, og som går ut over alles livskvalitet. Du håper vi kan ha noen råd til deg, for å få han til å forstå at han er alkoholiker og at han trenger hjelp. Men det å overbevise en med rusproblemer om at han trenger hjelp, er en svært vanskelig oppgave. Du risikerer å bruke veldig mye tid og energi til ingen nytte.

Det du har makt over, er din egen og dine barns situasjon. Den har du mulighet til å endre. Det som er viktigst her er få deg og barna til å ha det best mulig. Du kan verken ta ansvaret for å få han til å slutte å drikke eller for konsekvensene av hans drikking.

For at han skal få hjelp (og for at denne hjelpen faktisk skal fungere), må han selv ønske å ta imot denne hjelpen. Når han ikke engang anerkjenner at dette er et problem, kan veien dit være lang.

Vi oppfordrer deg til å snakke med noen om situasjonen du er i. Det kan et pårørendetilbud, en psykolog eller din fastlege.  Det går også an å diskutere situasjonen med barnevernet eller familievernkontoret.