Hva kan en mor gjøre, eller bør gjøre?

Hei
Jeg er mor til en gutt på snart 26 år som røyker hasj og bruker eller har prøvd det meste høres du ut som. Han får medisiner fra en lege som skriver ut det du vil. Han går fast på 4mg rivotril te dagen og 2mg xanor . Der han bor er han blitt sagt opp men vil ikke flytte, det går folk inn og ut og alltid noen som sover der. En narkobulle, det har vært knivstikking, rassering av leiligheten, der folk har brutt seg inn og ødelagt det meate der inne og stjålet medisinene hans. Han har sosialangst/fobi og sliter med søvnen.
Jeg er redd for livet hans men vet ikke hva jeg kan gjøre.
Han var på avrusning for over et år siden som han valgte sjøl, pga en dom eller flere, men det varte ikke lange tiden så var han på ann igjen.
Hva kan en mor gjøre, eller bør gjøre?
Jeg prøver å holde kontakten med han og hjelper han der han trenger hjelp men han er ikke lett å få tak i hverken på nett eller tlf🙁

Kvinne, 50 år fra Rogaland

RUStelefonen svarer:

Dette høres ut som en krevende situasjon for dere begge. Hva du kan gjøre for ham, er i stor grad avhengig av hva han er og ikke er villig til å gjøre, ettersom han jo er godt over myndighetsalder. I første omgang bør du nok prøve å få til en ordentlig samtale med ham om hans situasjon, hva han vil gjøre, og om det er noe konkret han føler du kan hjelpe ham med. Til tross for at han er vanskelig å få tak i på nett eller telefon, håper vi likevel at du klarer å få til en slik samtale i forholdsvis nær fremtid. Da vil kanskje vår guide til bekymringssamtaler være nyttig å lese på forhånd.

En ting som er særlig viktig å snakke om, er selvfølgelig hans nåværende bosituasjon. Ut ifra hva du beskriver, høres ikke dette ut som et sted han hverken kan eller bør oppholde seg særlig mye lengre. Forsøk å snakke med ham om alternative løsninger. Dersom han ikke har gjort det allerede, bør han henvende seg til NAV, som kan bistå med hjelp til å finne ny bolig, i tillegg til andre former for støtte (f.eks. økonomisk, eller henvise ham til egnet behandling dersom han skulle være åpen for å gi dette et nytt forsøk).

Uansett er det viktig at du husker på at du egentlig har en veldig begrenset kontroll over ham og hvordan han ønsker å leve. Han er selv ansvarlig for sine egne valg, både gode og dårlige. Det finnes hjelp han kan få, om han selv er villig til å oppsøke den. Husk å ta vare på deg selv også, og snakk gjerne med noen som kan være en støttespiller for deg – f.eks. venner, familie, eller Pårørendesenteret i Stavanger.

Du er velkommen til å kontakte oss på chat eller telefon i åpningstidene dersom du ønsker å snakke nærmere om dette. Du kan evt. også tipse ham om det samme, i tilfelle han føler for å ha en uformell samtale med noen utenforstående om sin situasjon.