Bekymret for at min bror ruser seg omtrent hver dag

Hei!
Jeg har akkurat fått vite at min bror ruser deg omtrent hver dag. Tipset kom fra en bekymret bestevenn.
Jeg vet ikke stort mer enn at det nesten ikke går en dag der han er nykter, jeg aner ikke hva han bruker. Han er også nylig gått inn i et forhold med en tobarnsmor som jeg hører ikke er bra for han.
Jeg vet som nevnt lite detaljer, men er selvsagt bekymret. Har kjent på dårlige vibber fra hans nye kjæreste, og de få gangene han dukker opp i et familieselskap virker han alltid sløv og ruset.
Mitt spørsmål er; hvordan kan jeg/vi som pårørende gå frem på best mulig måte for å konfrontere han med dette. Jeg forstår at hvis vi går feil frem kan det resultere i at han lukker seg ute av familien.
Vi er en stor familie med mange selskap og sammenkomster, men han har jobbet langt borte i flere år og derfor allerede ikke like mye med familien. Siden desember har han ikke vært i jobb og forklart at han er sykemeldt med «utbrenthet», det kan godt være dette stemmer, men vi frykter også at han kan ha mistet jobben. Det er få spørsmål vi har svar på, og vi vil så gjerne hjelpe. Både vår kjære bror. Og om ting er riktig ille, så er det snakk om to barn som bor i et hjem. Med rus.

Mann, 33 år fra Hordaland

RUStelefonen svarer:

Vi forstår at dette er en voldsom beskjed for deg å få, og at du har lyst til å undersøke dette med din bror og eventuelt hjelpe ham hvis det er mulig.

Du spør om hvordan du og andre i familien kan gå frem på best mulig måte for å konfrontere din bror om rusbruken hans. Det er bra at dere ønsker å snakke med ham om dette, og at han får vite at dere vet at han har problemer. Vi anbefaler generelt ikke å ha en konfronterende tone i slike typer samtaler, men at du/den som snakker med ham heller, hvertfall til å begynne med, inntar en mer undersøkende modus. Som du selv sier, så er det ikke ønskelig at han skal lukke seg ut av familien når han forstår at dette er noe flere vet om. Det er også en god idé at det bare er én person som tar opp dette med ham i slengen, da det ikke er usannsynlig at han kan komme til å føle seg litt angrepet og fanget hvis dere er flere. Vi har laget en liste med noen tips som kan være nyttige for dere når dere skal snakke med ham:

• Ikke ta praten når broren din er ruset.
• Ikke gå inn i samtalen med mål om å endre broren din eller rusbruken hans.
• Det kan være lettere å snakke dersom dere er ute og går eller er i annen aktivitet.
• Spør personen din bror om rusbruken hans i stedet for å komme med antakelser.
• Når broren din er ferdig med å snakke, gjenta det han har sagt (slik du har forstått det) så han kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
• Snakk konkret om din bror sine handlinger, heller enn å snakke om hans personlighet/karakter. Ikke krev eller forvent innrømmelser.
• Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
• Hold deg til saken, og ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
• Ikke kritiser broren din sitt rusbruk.
• Prøv å unngå betegnelser som «narkoman», «alkoholiker» eller andre negative beskrivelser av din bror.

Du sier at dere frykter at han potensielt kan ha mistet jobben sin uten at han fordeler dere sannheten om dette. Vi tenker at det er lurt å være forsiktig med anklage ham for at det er dette er skjedd, men heller forsøke å vise at dere er tilgjengelige for en prat om også dette.

Hvis din bror sier til dere at han har et rusproblem, og at han ønsker å få hjelp til å slutte med det han holder på med, så kan du tilby ham hjelp ved å f. eks foreslå at han oppsøker fastlegen sin. Det er fastlegen som henviser videre i hjelpeapparatet til det tilbudet som vil være mest riktig for din bror. Du kan også tilby deg å bli med ham til legen om han (og du) ønsker det. Det er viktig at du og familien er klar over at din bror selv må ønske å slutte med rusmidler hvis dette skal være et godt alternativ for ham.

Du forteller om barn som potensielt lever i et hjem med rus. Vi forstår at det er vanskelig å involvere seg i en slik situasjon, men barnas ve og vel kommer først, så ved mistanke om at de ikke har de bra bør dere vurdere å be denne familien kontakte et familievernkontor. Hvis dere ikke føler at dette er et reelt alternativ, kan dere levere en bekymringsmelding til barnevernet.

Det kan være godt å snakke med noen om disse tingene. Pårørendesenteret i Stavanger har en pårørendelinje på telefon 90 90 48 48. Du er også velkommen til å kontakte oss på telefon eller chat i åpningstiden.

Lykke til!