Hei. Jeg har en samboer som drikker hver dag. Ikke så mange enheter. Alt men ca 2-3 hver dag. Og noen ganger brennevin om vi har dette. Vi har 3 barn. Når han drikker for å drikke som er ca 1 gang i mnd eller hver andre mnd eller lignende blir han så full at han mister kontroll. Sovner kaster opp kommer i konflikt med politi eller lignende. Han har også hatt mange episoder hvor han blir aggressiv mot meg. Kun en gang med alvorlig vold. Det er noen år siden. Men han kan kaste ting rundt seg eller mot meg har skjedd. Eller bli veldig nedlatende verbalt mot meg. Han har sovnet i trapp hjemme med barn til stede. På gulvet med barn til stede i gangen med barn tilstede og på bade gulvet ned barn til stede.

Han drikker som sagt hver dag. Selv om han har gitt uttrykk for at han skjønner at dette er et problem. Jeg mener han har et alkohol problem men han er litt frem og tilbake. Jeg mener problemet er stort.

Han er kald og følelsesløs ovenfor meg. Har lite overskudd og energi er mye sint og irritert.

Han mener det er familiesituasjon vår som gjør at han er slik. Jeg mener det er alkoholen. Jeg mener han trenger hjelp. Vil også nevne at han har store økonomiske problemer hengende over seg. Og dette er nok veldig tungt for han..

Har dere noen tips og hva tenker dere om dette?

Kvinne, 30 år fra Østfold


RUStelefonen svarer:

Vi forstår at dette er en krevende situasjon for deg. Du beskriver en situasjon som er sammensatt, med flere problematiske aspekter.

Først og fremst vil vi være tydelige på dette: her er det veldig viktig å sette ansvaret for deg selv og barna deres først. Det kan være vanskelig å kontrollere andres handlinger, men du selv kan prøve å begrense skadeomfanget for din egen del. Forsøk å ikke ha for mye fokus på han, og hvorfor han gjør som han gjør – din førsteprioritet bør være hvordan du og deres barn kan ha det best mulig. Det er kanskje ikke så mye poeng å diskutere med ham hvorfor situasjonen er slik som den er – det kan fort bli «ord mot ord», uten noen egentlig fremgang. Han mener sitt og du mener ditt – men det som betyr noe, er jo hva som faktisk skjer i praksis.

Du har nok helt rett i at han ville hatt godt av hjelp. Men for at han skal få hjelp (og for at denne hjelpen faktisk skal fungere), må han selv være motivert for å ta imot denne hjelpen. Du sier at han i det minste anerkjenner at dette er et problem, men det virker som om det stopper litt der. Om han har behov for hjelp i form av rusbehandling, psykologi, sinnemestring eller andre ting, er noe han nesten må vurdere selv, ev. i samråd med sin fastlege. Det viktigste er uansett at han aktivt går i gang med en prosess, fremfor å la det bli med tanker og ord.

Noen ganger kan en vurdere å stille et ultimatum, f.eks. å gi ham valget mellom familien eller alkoholen. Det er i så fall noe du gjør for din og barnas skyld, heller enn for ham. Skulle du velge å gi ham et slikt valg, er det selvfølgelig også viktig at du er forberedt på å følge opp dette i praksis, slik at han ikke ser på det du sier som «tomme trusler».

Til sist vil vi også oppfordre deg til å snakke med noen om situasjonen du er i. Det kan f.eks. være venner/familie, et pårørendetilbud, en psykolog eller andre. Her er et kommunalt tilbud i Fredrikstad, som kanskje ligger nærme nok. Du kan ev. ringe dem og høre om det finnes tilsvarende tilbud i nærheten av deg. Sjansen er stor for at du vil ha godt av en eller flere støttespillere, dersom du ikke har dette per i dag.

Det går også an å diskutere situasjonen med barnevernet eller familievern og be dem vurdere hva de tenker er lurt å gjøre.