Hei
Jeg har kommet i ett fryktelig dilemma.
Jeg har vært samboer i 12 år. Nå har han fridd og vi planlegger bryllup.
Problemet er at jeg tilfeldig fann ut at han røyker en joint. Han nektet ikke på dette. Sa det skjedde innimellom.
Jeg har sagt at dette skjer uten meg. Men føler han unngår temaet.
Nå er jeg mistenksom hele tiden å prøver å se på øyne og oppførsel om han er påvirket. (han hadde nektet om jeg spurte)
Grunnen til at det er vansklig, er jo for at min mann er blidere, sover bedre og er mer medgjørlig når jeg tenker han har røkt.
Han sliter litt med søvn innimellom og jeg tenker at dette hjelper.
Han står tidlig opp på jobb, er aldri sløv. Jobb er viktig for han.
Vil presisere at jeg aldri helt vet, og hvor ofte dette skjer. Men føler det skjer oftere nå. Kanskje flere ganger i uken. Han er bare hjemme, lite pub og uteliv. Er glad i å være hjemme.
Hadde det ikke vært for at jeg er bekymret for avhengighet, senvirkninger osv så hadde jeg bare latt det skure å gå. Men føler det er mere et moralsk dilemma.
Hva skal jeg gjøre? Avlyse bryllup å forlate han.? Eller bare se det ann? Uansett om jeg tar ett oppgjør så vil han snike seg til å røyke om han ønsker det.
Hvilken signal skal jeg være obs på? Når har det gått for langt?
Jeg trenger sårt noe støtte og råd.
Hilse fortvilt

Kvinne, 45 år fra Møre og Romsdal

RUStelefonen svarer:

Det er vanskelig å svare på hva du skal gjøre, men det er viktig at du tar dine egne følelser på alvor. Så lenge du føler dette ikke er greit, så har dere et fellesproblem som må løses.

Hva gjelder bryllupet er dette noe du bør snakke med ham om og i et hvert fall ikke ta en avgjørelse på før dere er enige om hvilke retningslinjer som skal foreligge når det gjelder rusbruk.

Kanskje må du sette deg ned å snakke med han ordentlig om dette og fortelle hvordan dette bekymrer deg. Du kan lese mer om hvordan snakke med noen om deres rusbruk på våre sider. Du kan ev. også diskutere dette med et veiledningssenter for pårørende.

Hvis vi skal se på situasjonen rent «objektivt» trenger ikke dette føre til veldig store problemer for ham. Det kommer an på. Det kommer an på hvor mye han faktisk bruker. Dette er noe dere nok er nødt til å få klarhet i, en viss åpenhet rundt temaet bør være et minstekrav. Dersom han bruker cannabis sporadisk og ellers ikke har rus- eller psykiske problemer, er ikke bruken i seg selv nødvendigvis et stort problem.

Han bør også være klar over at legen hans trolig vil ta fra ham førerkortet dersom legen får vite at han bruker cannabis regelmessig (selv om han aldri kjører ruset). Dette er på grunn av helsekrav til førerkort, som kan lese mer om i Helsedirektoratets førerkortveileder kapittel 14.

Uansett er det du selv som må bestemme hvor dine grenser går, og hvordan du vil ha ditt liv og fremtid.

Signal å være obs på

Symptomer som kan være tegn på at en person er påvirket av cannabis:

• Forstørrede pupiller; røde, «glassaktige» øyne; treg reaksjonstid på stimuli
• Søtlig lukt av klær
• Fnisete, lattermild
• Usammenhengende tale, endring i stemmeleiet
• Mild til kraftig endret atferd og personlighet
• Gir uttrykk for tanker og ideer som er utypiske for personen
• Kvalme, oppkast
• Nervøsitet, vrangforestillinger
• Forsterket innadvendthet eller utadvendthet
• Personen drikker og/eller spiser uvanlig mye (cannabis kan forsterke munntørrhet og sultfølelse)
• Forvirring, vanskeligheter med å orientere seg (ved høye inntak)

Symptomer som kan være tegn på regelmessig eller nylig bruk av cannabis:

• Endret atferd og personlighet
• Gir uttrykk for tanker og ideer som er utypiske for personen
• Endret sosial omgangskrets
• Lite overskudd/energi
• Svekket hukommelse og konsentrasjon
• Personen glemmer eller uteblir fra avtaler
• Intrikate bortforklaringer og løgner, særlig tilknyttet pengebruk og hvor h*n har oppholdt seg i tidsrom som ikke er redegjort for
• Forsterket innadvendthet eller utadvendthet
• Søtlig lukt av klær
• Funn av brukerutstyr, som f.eks. piper, bonger, rullepapir, filtre, kverner, grønne eller brune «smuler»

Verdt å vite om tegn og symptomer på bruk

Enkeltvis behøver ikke disse symptomene indikere noe som helst, men jo flere av disse som er tilstede, desto større grunn til å anta at det kan dreie seg om cannabisbruk. Det er verdt å bemerke seg at hvilke symptomer som utvises som følge av cannabisbruk, er noe som kan variere sterkt fra person til person. Enkelte symptomer kan også være typiske for andre rusmidler enn cannabis.

Når har det gått for langt?

Svaret på dette vil variere veldig ut fra hvem du spør. Du og kjæresten din har trolig litt ulikt syn på hva som er «for langt», og her igjen er det viktig å snakke åpent sammen om retningslinjer. Vi har ikke et objektivt svar på hva som er for langt, men vi kan si noe om hva som kjennetegner skadelig bruk, misbruk og avhengighet når det gjelder bruk av rusmidler.

Skadelig bruk

Skadelig bruk er i hovedsak knyttet til fysisk og psykisk helseskade forårsaket av rusmiddelbruk og ikke knyttet til avhengighet. Skadelig bruk kan gi mye helseskade uten at det behøver å foreligge et avhengighetssyndrom.

Å sette diagnosen skadelig bruk krever derfor at den aktuelle skaden er påført brukerens psykiske eller somatiske helse. Akutt rus eller ”bakrus” er ikke i seg selv tilstrekkelig tegn på helseskade. Men dersom f.eks. hans mentale helse forverres vil det kunne regnes som et tegn på skadelig bruk.

Misbruk

Dersom han viser tegn på ett eller flere av punktene under i løpet av de siste 12 månedene, vil det kunne regnes som misbruk:

1. Gjentatt bruk av cannabis som fører til svikt mht å mestre ansvar og plikter knyttet til arbeid, fritid, hjem.
2. Gjentatt bruk i situasjoner som kan medføre risiko for fysisk skade.
3. Gjentatte legale problemer (politi, rettsvesen) knyttet til bruk av cannabis.
4. Fortsatt bruk til tross for vedvarende eller tilbakevendende sosiale og mellommenneskelige problemer som er forårsaket eller forsterket av effektene av cannabis.

Diagnosen avhengighet

Å sette diagnosen ”avhengighet” kan bare gjøres hvis tre eller flere av følgende kriterier har inntruffet samtidig i løpet av det foregående året:

Brukeren har

• sterk lyst eller følelse av tvang til å innta substansen
• problemer med å kontrollere substansinntaket med hensyn til innledning, avslutning og mengde
• fysiologisk abstinenstilstand når substansbruken har opphørt eller er redusert, som viser seg ved det karakteristiske abstinenssyndromet for stoffet, eller bruk av samme (eller et nært beslektet) stoff for å lindre eller unngå abstinenssymptomer
• utviklet toleranse, slik at økte substansdoser er nødvendig for å oppnå den samme effekten som lavere doser tidligere ga
• føler økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser, som følge av bruk av ett eller flere psykoaktive stoffer, og mer og mer tid brukes på å skaffe eller innta stoffer eller komme seg etter bruken
• opprettholder substansbruken til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser, som leverskade etter betydelig alkoholkonsum, depressive perioder rett etter perioder med høyt inntak av psykoaktive stoffer, eller substansrelatert reduksjon av kognitivt funksjonsnivå, og man kan fastslå at brukeren var, eller kunne forventes å være, klar over skadens natur og omfang.