Hva er avhengighet, og hva skjer når en person blir avhengig av et rusmiddel?
Hva er de vanligste brukte rusmidlene blant ungdom, og hvordan har utviklingen vært av bruken de siste 20 årene?
Hvilke rusmidler er mest skadelige og hvorfor?
Hvilke skader kan du få av alkoholbruk?
Hvem har ansvar for å hjelpe mennesker som har blitt rusavhengige?
Kvinne, 16 år fra Nordland
RUStelefonen svarer:
Avhengighet brukes i dagligspråket om noe en ikke klarer seg uten eller er overdrevent, nærmest tvangspreget opptatt av. Avhengighet er også et relativt snevert definert klinisk fenomen, definert gjennom kriterier gitt i Verdens Helseorganisasjons (WHO) diagnosesystem ICD-10. WHO definerer avhengighet etter seks kriterier hvor tre av kriteriene må ha vært tilstede det siste året for å få diagnosen:
- Sterk lyst eller følelse av tvang til å innta rusmiddelet
- Problemer med å kontrollere inntaket med hensyn til innledning, avslutning og mengde
- Fysiologisk abstinenstilstand som opptrer dersom bruken av rusmiddelet opphører eller reduseres, eller viser seg med karakteristisk abstinenssyndrom for det aktuelle rusmiddelet, eller gjennom bruk av samme eller beslektet rusmiddel for å lindre eller unngå abstinenssymptomer
- Toleranseutvikling, slik at større doser må til for å gi samme effekt som tidligere
- Økende likegyldighet i forhold til andre gleder og interesser. Mer og mer tid brukes på å skaffe seg rusmiddelet, på å bruke det, eller på å komme seg i form etter bruken.
- Rusmiddelbruken opprettholdes til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser. Det må fastslås om brukeren var, eller kunne forventes å være, klar over disse konsekvensene.
Alkohol er det vanligst brukte rusmidlet blant ungdom. Du kan lese mer om ungdom og alkoholbruk på denne linken.
Alle undersøkelser om bruk av rusmidler viser at cannabis (hasj og marihuana) er det mest utbredte av de illegale stoffene i Norge (se artikkelen Narkotikabruk i Norge). Tidligere undersøkelser blant 15-20 åringer i regi av det daværende Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), viste at det var en klar økning i andelen som oppga at de hadde brukt hasj eller marihuana noen gang, fra i underkant av 10 % i 1990 til omkring 18 % ved årtusenskiftet. Det var deretter en jevn nedgang til i overkant av 10 % i 2008, som var det siste året disse undersøkelsene ble gjennomført (Vedøy & Skretting, 2009). Du kan lese mer på denne linken.
Det er vanskelig å sette de ulike rusmidlene opp mot hverandre og si hvilket som er mest skadelig. Det er risiko knyttet til all bruk av rusmidler. Det kan være skader som kan oppstå som følge av den akutte rusen eller som følge av at man ruser seg mye over lang tid. Det kan handle om hvor store doser man inntar og omstendighetene rundt.
Hvis du tenker på det å utsette seg for livsfare som skadelig, er sannsynligvis opioider som heroin, morfin og metadon noe av det verste, for der er faren for å dø av overdose så stor.
Det er likevel mest sykdom, skader og flest dødsfall knyttet til alkoholbruk. Dette skyldes at det er så mange som bruker alkohol, og da blir antallet som får problemer av alkoholbruken høyere.
Risikoen for å få ulike typer skader og sykdommer varierer med hvilket rusmiddel man bruker. Du kan lese om de ulike rusmidlene på våre faktasider.
Når det gjelder skader knyttet til alkoholbruk henger dette sammen med hyppighet og mengde. Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Å drikke alkohol er likevel forbundet med helseskader, både i forbindelse med enkeltepisoder og ved høyt forbruk over tid. Graden av helserisiko øker både med hvor høy promille du har og hvor ofte du drikker, men det er store individuelle forskjeller. Du kan lese mer på Helsenorge om dette teamet.
Til slutt hva gjelder spørsmålet ditt om hvem som har ansvaret for å hjelpe mennesker som er blitt rusavhengige er det ikke ett enkelt svar på dette. Det er mange som jobber for at rusavhengige skal få hjelp. Helsesøstre på skolene og barnevernet kan hjelpe barn og unge som er begynt å ruse seg. Kommunene har tjenester for mennesker som sliter med rus og psykiske vansker, det samme har spesialisthelsetjenesten (sykehusene). Det finnes både dag- og døgnbehandling.
Fastlegene har også ha kunnskap om rusavhengighet og kan henvise til videre behandling.
I tillegg til de offentlige tilbudene, fins det mange selvhelpsgrupper og ideelle og frivillige organisasjoner som hjelper rusavhengige. De mest kjente er kanskje Blå Kors, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon, men det fins mange andre som gjør en stor innsats for å hjelpe mennesker i en vanskelig livssituasjon.
Den rusavhengige selv har også et ansvar for å be om hjelp og ta tak i problemene sine. Dette siste poenget er viktig: Behandling av rusproblemer er i all hovedsak basert på frivillighet, så den som trenger hjelp må be om det/ville det selv. Det er også slik at mange med rusproblemer gjør noe med det på egen hånd.