Hva burde jeg gjøre?

Hei. Har lenge hatt tanker om at det å ikke leve lenger ville vært det beste for alle. i sommer (2019) hadde jeg sånn ca. plan om å skade meg såpass alvorlig at jeg hadde endt opp på sykehuset. jeg skulle drikke mye alkohol, ta noe rusmidler, og så gjøre «gjerningen». jeg endte opp med å ikke gjøre noe, da jeg traff en fantastisk fyr bare noen dager før dette her skulle skje og han er jeg fortsatt sammen med. Jeg har det ganske så vanskelig hjemme (delt hjem, grusom stemor, hele den pakken) jeg har masse søsken på begge sider og jeg er eldst så jeg får ikke akkurat så mye tilsyn eller oppmerksomhet, som har ført til at jeg holder meg for meg selv. på skolen blir jeg psykisk mobbet av to jeg trodde var mine bestevenner… dette har pågått siden slutten av vg1 og jeg går nå i midten/slutten av vg3. som sagt har jeg fortsatt tanker om at det beste for alle ville vært at jeg ikke var her lenger, men det er bare tanker, har ikke tenkt på noe plan om å gjøre noe dumt, men tenker ofte på vei til skolen/jobb at det hadde vært greit om jeg nå ble pågjørt, overfalt slik at jeg hadde havnet på sykehuset så jeg slapp alle disse hverdagsproblemene. jeg gråter meg i søvn hver natt og får flere gråte anfall i uken… jeg har ingen anelse om hva jeg skal eller bude gjøre… hjelp

Kvinne, 18 år fra Hordaland

RUStelefonen svarer:

Det er trist å lese at du har det så vanskelig og at du sliter med selvmordstanker. Ikke gi opp, det er mulig å få hjelp!

Vi håper at du har hjelp og noen å snakke med slik at du slipper å være alene med følelsene dine. Er det noen du har tillit til? Det kan være en venn, kjæreste, et familiemedlem, eller en lege eller prest. Fortell noen du kjenner om tankene dine, så blir det lettere å føle at ting kan bli annerledes. Ikke vær redd for å bry andre med problemene dine. De fleste blir glade for å kunne hjelpe. Du kan også ringe Mental Helse på 116 123 (døgnåpent), kirkens SOS på 22 40 00 40 (døgnåpent), lege/legevakt eller psykolog.