Min svigerinne har et pille og alkoholproblem

Hei.
Min svigerinne (min kones søster) blir mer og mer pille- og alkoholavhengig. Hun har fått foreskrevet ulike medikamenter av ulike leger i over 20 år, bl.a Seroxat. Hun tar også sovemedisiner og smertestillende i store mengder som hun drikker øl og sprit med blandevann til, noe som antakelig gir en større ruseffekt. At legene i år etter år skriver ut slike medikamenter, tydeligvis uten å granske hennes journal, er for meg et mysterium og et tydelig tegn på likegladhet fra legene sin side.
Hun har blitt merkbart verre det siste året, og vi som er rundt henne er en blanding av bekymret, irriterte og oppgitte. Vi synes det blir verre og verre å forholde oss til henne. Hun er enten så neddopa at hun snøvler, og nesten ikke klarer å gå/stå oppreist, eller så er hun så høyt «oppe» at hun
skravler «høl i huet» på oss med alt mulig mer eller mindre fornuftig. Ved noen få anledninger den siste tiden har hun samtidig vist at hun kan ta seg sammen hvis hun vil, så vi mistenker at noe av dette dreier seg om å få oppmerksomhet, positiv eller negativ.

Hun har ved to anledninger hatt avrusningsopphold ved Blåkorsklinikken i Drammen, men har selv skrevet seg ut derfra og vært i gang med piller på nytt etter kort tid. Hun har vel egentlig sagt at hun ikke ønsker å komme seg ut av pilleavhengigheten, så i praksis driver hun med langsiktig, aktiv dødshjelp på seg selv. Hun er flinkere til å finne unnskyldninger for å ta medikamenter enn å finne gode grunner for å bli rusfri.
Hun har to døtre (på 22 og 24 år) fra et forhold med en mann som tidlig i barnas oppvekst viste seg å være narkoman, og det var vel da livet raste sammen for henne selv også.

Den eldste av døtrene er gift, og det er ikke usannsynlig at hun og hennes mann vil få barn i løpet av noen få år. Denne dattera og hennes mann har stilt moren et ultimatum og sagt at om hun ikke tar noen større grep for å få slutt på sin pilleavhengighet, kommer de til å kutte kontakten med henne, og det vil være uaktuelt for henne å få bestemor-oppgaver når den tid kommer. Ikke engang å bli mormor er motivasjon for henne til å forsøke å bli rusfri.

Det siste halvåret har hun selv ringt 113 to-tre ganger etter at hun funnet ut at hun har tatt for mye sovemedisiner (hun har bl.a stjålet sovepiller og smertestillende av sin egen mor som bor i nabolaget). Hun har bestilt piller fra utlandet, noe som bl.a har ført til at Politiet har dukket opp hos hennes mor da de ikke fikk tak i henne selv. Dette gjorde selvsagt et voldsomt inntrykk på moren. Hun har også spurt sin eks-mann (barnas narkomane far) som bor i Danmark, om han ikke kan sende henne piller derfra, noe han heldigvis nektet å gjøre. Hun ble fratatt førerkortet pga. sitt medikamentbruk for ca. tre år siden, noe som har ført til ekstra belastning for hennes mor som stadig føler seg presset til å ha med seg passasjer når hun skal ut å kjøre.

Disse episodene har hun ikke fortalt sine døtre, men vi som er rundt henne har gjort det. Da har hun blitt forbanna på oss for at vi har «sladra» til døtrene. Hun vil ikke at de skal få vite sannheten om pillemisbruket, og ljuger om nødvendig til sine egen barn for å unnskylde seg selv og sitt misbruk. Altså er misbruket viktigere for henne enn sine egne barn.

Hele denne situasjonen med løgner, dårlige unnskyldninger og merkelig oppførsel er en stor belastning for oss alle, men særlig for hennes døtre, så de orker simpelthen ikke mer av morens rot.
Vi som er pårørende begynner å bli slitne og oppgitte, og vet ikke hva vi skal gjøre for å hjelpe henne til å få slutt på misbruket.

Hva kan vi gjøre?

Mann, 51 år fra Oppland

RUStelefonen svarer:

Vi har forståelse for at dette er en vanskelig situasjon for hele familien.

Siden hun ikke selv ønsker å slutte å ruse seg er det nok vanskelig for dere som er pårørende å gjøre noe. Vi vet ikke om dere har meldt deres bekymring til legen hennes allerede, men dersom dere ikke har gjort det er det en mulighet. Er dere usikker på om legen gir henne riktig og god oppfølging kan dere kontakte Fylkeslegen i Innlandet/Oppland og be om at det gjøres en ekstern vurdering av legens behandling.

Det er også et alternativ  å fortsette og snakke med henne om temaet for å skape refleksjon rundt det. Tips til en slik bevisstgjøringssamtale finner du her. Videre kan dere gjøre det klart for henne at dersom hun skulle ombestemme seg kan hun snakke med dere om det, men når det kommer til stykke er det hun selv som må gjøre jobben. Hva hun til slutt velger er utenfor deres kontroll.

Det dere derimot kan kontrollere er hvordan hver enkelt av dere skal forholde seg til situasjonen. Som du selv er inne på kan mange ha behov for å sette noen grenser for relasjonen for å ta vare på seg selv. Dersom det oppleves vanskelig å vite hva dere skal gjøre kan dere søke støtte og veiledning ved å kontakte et veiledningssenter for pårørende. De har ulike tilbud dere kan benytte dere av, dersom dere skulle ha behov for det. Dere kan for eksempel kontakte NKS Veiledningssenter for pårørende, eller Pårørendesenteret.