Jeg har et søskenbarn som er kraftig berørt av rus og er til fare for seg selv og andre

Hei.
Jeg er pårørende for en med rusproblemer. Jeg har et søskenbarn som er kraftig berørt av rus og er til fare for seg selv og andre. Han har vært inn og ut av psykiatrien, men blir sendt ut igjen da han tilsynelatende virker bedre, noe han altså IKKE er. Han kommer snart til å ta livet sitt, og likevel er det paragrafer som gjør at han ikke får hjelp. Han er nå inn på tvang og har vært der i en uke, og blir mest sannsynlig sluppet ut igjen på mandag over helgen. I dag er det Lørdag 25 januar. Grunnen til at han nå ble lagt inn er pga. drapsforsøk mot sin egen onkel etter at han ble kastet ut av leiligheten til onkelen sin (onkelen er også rusmisbruker). Politiet kom og han ble deretter lagt inn på psyk med tvang. Er det virkelig dette som må til? Skal han ikke bli lagt og få hjelp FØR slike ting skjer. Han er ikke denne personen når han ikke er i rus. Søskenbarnet mitt har holdt på med rus i flere år nå, men slik som det er nå har han aldri vært før. Han spiser ikke, han har ingen rundt seg som tør å forholde seg til han da han er såpass ustabil og syk. Vi har måtte skjerme oss selv fra alt han foretar seg og tenker. Faren hans også er rusmisbruker, og onkelen også. Han har en mor (min tante) som har jobbet så hardt for å få hjelp uten hell. Hun har snakket med fylkeslege, fastlege, politi, rus og psykiatri og alle instanser og personer hun kan snakke med, og som hun sier gjemmer seg alle bak «paragrafer» og sier de ikke kan gjøre noe annet enn å slippe han ut igjen når han ikke ønsker å være der selv. Han har en egen kommunal leilighet, men i den har han klint sin egen avføring opp veggene, han har skrevet navnet sitt på veggen med blod, han har kuttet strømledninger i veggen, laget flere hull i veggene, har søppel på gulvet sammen med klær, urin i vasken, gammel muggen mat i vasken, vasker ikke klær, og kopper og fat ligger overalt. Han klarer seg ikke alene, og har lenge sagt selv at han vil ha hjelp når han har øyeblikk der det virker som han «kommer til seg selv». Men så fort han ikke er «seg selv» mener han at alle er imot han, og han nekter hjelp, han stoler ikke på noen, og nå er det bare et spørsmål om tid før han tar livet sitt eller skader noen andre. Jeg har lyst til å hjelpe tanta mi, men vet ikke hvordan. Tante vet ikke selv hvordan vi kan hjelpe. Noen flere må stå sammen med henne om dette, for hun klarer det ikke alene. Det virker som hun ikke blir hørt alene. Vi må få hjelp til å få han lengre inn på tvang. Det virker som det er så mange lover og regler på dette at han kommer aldri til å bli holdt lenge nok til å bli frisk nok til å forstå selv hvilke befatning han er i. Hva skal til!? Må han dø før det finnes andre paragrafer å forholde seg til? Nå som han er innlagt har han sagt til tanta mi at han gleder seg til å komme ut igjen for å ruse seg. Han sier at han ikke skjønner hvorfor han er lagt inn på psyk, for han er jo i sitt eget hode frisk! Andre trenger plassen hans sier han, men han er den sykeste av de alle. Vi er maktesløse. Jeg lurer virkelig på hva som skal til før han blir holdt på tvang lenge nok til at han selv kan forstå at han trenger hjelp. De ansatte på psyk konkluderer med at han er inn og ut av psykose, så etter et par dager der han har roet seg ned slipper han ut, men dette sitter mye hardere enn psykose. Har googlet oss rundt men finner ikke ut hvordan vi skal få til dette her. Er det noen andre vi kan kontakte for å få hjelp? Er det noe familien kan gjøre for å få lagt press på systemet? Vi kommer til å miste han snart, hvis ikke noe blir gjort nå.

Mvh
Fortvilt pårørende.

Kvinne, 24 år fra Trøndelag

RUStelefonen svarer:

I lovteksten står det:

«Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd, for undersøkelse og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake der i opptil tre måneder.»

Hva det innebærer «å sette sin fysiske eller psykiske helse for fare» er en skjønnsvurdering på samme måte som å vurdere hva som er «omfattende og vedvarende misbruk». Fylkesnemnda opplyser om at variasjonene er store fra kommune til kommune. De sier også at faktorer som alder, rusmiddel, helse og bosituasjon blir tatt hensyn til i deres vurderinger. Hvilke hjelpetiltak som må være prøvd før det kan regnes som «ikke tilstrekkelig» er også en skjønnsvurdering. Fylkesnemnda presiserer likevel at flere tiltak må være forsøkt uten resultat, men at det ikke er krav om at noen av de tidligere forsøkte tiltakene må være døgninstitusjon.  Også her tas det hensyn til alder, helsetilstand, bosituasjon og rusmiddel.

Bekymringmelding til kommuneoverlegen eller NAV

Det er ikke sjelden at personer med rusproblemer av forskjellige årsaker ikke ønsker hjelp, ser behovet for hjelp, eller klarer å ta i mot hjelp. I slike tilfeller kan du sende en bekymringsmelding til kommuneoverlegen eller NAV. Henvendelsen blir så vurdert, og som regel blir situasjonen kartlagt ved at lege/NAV tar kontakt med den det er meldt bekymring for. Hva som skjer videre etter det er basert på den kartleggingen som blir tatt. En bekymringsmelding må inneholde navnet på den dere er bekymret for, fødselsdato, og gjerne også adresse. Kommuneoverlegen og NAV har taushetsplikt og opplysningene vil bli unntatt offentligheten.

Tvang er ikke mye brukt i rusomsorgen. Delvis er det av personvernhensyn, og delvis er det fordi det ikke gir bedre resultater enn frivillighet. I de tilfellene man bruker tvang, er det hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven eller i Lov om psykisk helsevern.

Helse- og omsorgstjenesteloven
Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-2 regulerer tvangsinntak og tilbakehold i institusjon uten samtykke. Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-2 gir ikke hjemmel for tvangsbehandlingstiltak, for eksempel tvangsmedisinering. Tvangen består i at den rusmiddelavhengige kan holdes tilbake i institusjonen mot sin vilje i opptil tre måneder. Følgende vilkår må være oppfylt:
• den rusmiddelavhengige må ved sitt misbruk «utsette sin fysiske eller psykiske helse for fare»
• misbruket må være «omfattende og vedvarende»
• hjelpetiltak er ikke tilstrekkelig
• den rusmiddelavhengige må tas inn i institusjon for «undersøkelse og tilrettelegging av behandling».

Samtlige av vilkårene i § 10-2 må være oppfylt, og bestemmelsen gir bare en mulighet til å bruke tvang. Hvorvidt bestemmelsen faktisk blir brukt, avhenger av de konkrete omstendighetene.

Lov om psykisk helsevern
Noen ganger blir personer med såkalt «dobbeltdiagnose rus og psykiatri» lagt inn med hjemmel i Lov om psykisk helsevern. Etablering av tvungen psykisk helsevern forutsetter at visse formelle og materielle vilkår er oppfylt. Du kan lese mer om det her.

§ 12. Gjennomføring av straff i institusjon
Du skriver at ditt familiemedlem begår straffbare handlinger. Om det blir slik at han etterhvert blir dømt og må sone i fengsel, kan dere vurdere muligheten for om han kan sone noe av straffen under §12, i lov om gjennomføring av straff.  § 12 sier følgende: «Straffen kan i særlige tilfeller helt eller delvis gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon dersom oppholdet er nødvendig for å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt og lovlydig, eller andre tungtveiende grunner taler for det. Den domfelte skal kunne holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Kriminalomsorgen skal ikke beslutte slik gjennomføring hvis sikkerhetsmessige grunner taler mot det eller det er grunn til å anta at domfelte vil unndra seg gjennomføringen».

Tilbud til pårørende

Vi anbefaler dere i familien som er berørte av dette å ta kontakt med et tilbud til pårørende. NKS Veiledningssentre for pårørende til mennesker med rus og psykiske lidelser er et gratis lavterskeltilbud. Som pårørende opplever dere store belastninger, og målsettingen med sentrene er å bidra til økt livskvalitet og mestring. Veiledningen gis gjennom gruppesamtaler og individuell samtale. De tilbyr også mestringskurs.