Hei,
Jeg er en bekymret ig fortvilet mor som har en voksen . For en god del år siden år var hun avhengig amfetamin og kokain. Fikk henne på en institusjon og betale 100.000.-. Hun har vært psykisk dårlig de siste årene og spiser en del piller, men har innrømmet at hun også tar amfetamin i sprøyteform. Er ikke klar for hjelp, for nå takler hun livet. Som pårørende skal vi bare sitte å se på at det går feil vei og evt hvor lang tid går det før de er «ferdige å ruse seg» som hun sier? Vet ikke hverken hvordan jeg skal forholde meg til henne og ikke minst hjelpe henne. Håper på noen tips/råd fra dere.
Kvinne, 61 år fra Rogaland
RUStelefonen svarer:
Som du skriver selv så virker hun ikke klar for hjelp på nåværende tidspunkt, og det er svært vanskelig å hjelpe noen som ikke ønsker å motta hjelp. Motivasjonen må komme innenifra. Det er svært forstålig at du som pårørende blir fortvilet over dette. Kanskje er det viktigere nå at du tar vare på deg selv, slik at du er bedre rustet til å bistå henne når hun trenger hjelp eller er blitt mer motivert i fremtiden.
Belastningen det er å være pårørende kan være stor. Ønsker du støtte og veiledning vil vi derfor anbefale deg å kontakte et pårørendetilbud. Du kan for eksempel snakke med NKS Veiledningssenter eller Pårørendesenteret.