Har samboeren et alkoholproblem, eller er det jeg som har urealistiske forventninger?

Hei! Jeg og min samboer har vært sammen i over 11 år og har to barn sammen. Så lenge vi har vært sammen har alkohol alltid vært en del av hverdagen, slik det er for mange nordmenn. I tillegg har både han og jeg vært borti annen rus, som hasj og kokain. Jeg sluttet med sistnevnte ganske lenge før vi fikk barn, som nå er en del år siden (vårt eldste er i skolealder). Jeg kan fortsatt ta meg et glass vin eller er en øl en gang i blant, f.eks. når jeg er ute med venner eller på fest, men jeg har aldri lyst på alkohol når jeg er hjemme og drikker så godt som aldri alene.

Samboeren min kan på hverdager kjøpe seg en 6-pack med øl og drikke den på en eller to kvelder. I helgene og ferier kan han drikke til det er tomt for alkohol, og er han på byen eller på fest drikker han seg alltid veldig full. Dette er sikkert et ganske vanlig drikkemønster i vår kultur. Men, jeg mener at han har et alkoholproblem, fordi jeg ser at han ikke greier å stoppe når han først begynner, og fordi jeg mener det går ut over humøret hans. Han drikker kanskje ikke så store mengder alltid, og ikke hver eneste dag, men i perioder han han drikke 3-4 halvlitere hver dag, uavhengig
han er alene eller sammen med noen. Og da er humørendringen hans merkbar. Har blir oppfarende og irritabel, kritisk, kjefter unødvendig hardt og mye på barna. Og det merkes best dagen derpå. Når han ikke drikker.

Jeg har gjentatte ganger tatt dette opp med ham, men han er i fornektelse og mener det ikke er et problem. Hans argument er at han fungerer fint på jobb, at han leverer og henter ungene når det er avtalt, at han betaler regninger og bidrar til at familielivet går rundt. Men han har mange ganger dratt ut en kveld og ikke kommet hjem før utpå ettermiddagen dagen etter, da så fyllesyk og sliten at han bare ligger på sofaen eller i sengen store deler av dagen. Dette ofte til tross for at vi har avtalt at han skal komme hjem i løpet av natten, for å kunne være tilstede for barna eller kunne passe dem mens jeg gjør andre ting jeg har planlagt.

Jeg vet også at det er kokain inne i bildet i noen av omgangskretsene hans, og at han av og til bruker dette.
Før røyka han hasj hver dag, det har han så godt som sluttet med da jeg har nulltoleranse for det her hjemme. Men alkoholen synes jeg det er utrolig vanskelig å sette grenser for når det både er lovlig og han selv ikke innser at han har et problem.

For å oppsummere; selv om han ikke drikker ekstreme mengder og ikke en gang hver dag, mener jeg han har et problem fordi han ikke klarer å begrense seg når han begynner, og fordi det går ut over hans forhold til meg og barna, og fordi han tar dårlige valg som fører til at min tillit brytes gang på gang.

Jeg elsker ham og vil nødig bryte opp familien. Rent økonomisk og praktisk er det mulig, men vanskelig for meg, å flytte fra ham.

Hvordan kan jeg få ham til å søke hjelp? Har han et alkoholproblem eller er det jeg som har urealistiske forventninger?

Kvinne, 34 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Når det gjelder hvorvidt han har et alkoholproblem eller ikke, er vi generelt litt forsiktige med å uttale oss bastant i slike tilfeller. Dette fordi rusproblemer som regel er et komplekst problem. Avhengighet er en klinisk diagnose, hvor man må fylle visse kriterier for å få diagnosen. Disse kan du lese mer om her. 

Men det finnes absolutt mange gråsoner og det som kan kalles problematisk bruk. Problematisk bruk kan for eksempel handle om litt for mye over tid eller veldig mye i perioder, for eksempel at vedkommende ikke klarer å stoppe å drikke når hen først drikker, og derfor ender opp som svært beruset. Dersom sistnevnte scenario skjer ofte, vil de fleste vurdere om hvorvidt det hele er verdt det, og eventuelt endre adferden, ta forhåndsregler  neste gang en skal drikke, eller eventuelt slutte å drikke. Mens andre vil ikke se på dette som et problem, av ulike grunner. Man kan da i hvert fall si at det handler om prioriteringer; man velger at alkoholen er viktigere enn å unngå negative konsekvensene ved bruk. Dersom samboeren din drikker i den grad at det går ut over deres forhold og/eller hans evne til å være en god forelder, og dette er noe som skjer forholdsvis ofte, så er det rimelig å påstå at han prioriterer alkoholen. Valg er jo et litt omdiskutert begrep når det gjelder rusmisbruk, men det er ikke til å komme bort i fra at han tar et valg om å drikke, og han tar et valg i å ikke ta hensyn til dine bekymringer og eventuelt forsøke å endre sin bruk eller søke hjelp.

Uavhengig av om han har et problem med alkohol eller ikke, så er dette et problem for dere, som du jo selv er inne på. Det går utover hans forhold til deg og barna, og tilliten mellom dere. Det bør være noe han kan forholde seg til, og ta hensyn til. At dere finner en løsning som føles ok for dere begge, bør være noe du kan forvente at han er villig til. Her kan det være lurt å være helt konkret. Er det uaktuelt for deg at han drikker overhodet? Eller hvor mye og hvor ofte er egentlig ok?

Så lenge samboeren din selv ikke synes han har noen problemer med alkohol, kan det bli vanskelig å få han til å søke hjelp. Du kan selvfølgelig stille et krav om at han må søke hjelp, men det fordrer at du gjennomfører konsekvensene av at han ikke følger kravet.

Hvis han etterhvert føler at han har et problem og ønsker å ta tak i det, kan han snakke med legen sin. Legen kan henvise han til riktig behandling. Hvis han ikke ønsker å snakke med lege kan dere se på easychange der finner dere kartleggingstest og nettbasert selvhjelpsprogram.