Amfetamin og bulimi

Hei,jeg vet ikke hva jeg skal skrive eller hvorfor lenger.jeg er så skuffet over meg selv.Hadde sluttet med og injisere amfetamin i litt over 1 mnd(utenom et par dager med knekk hver for seg)en ganske lang periode med mye rus.Jeg prøver og feiler,prøver og feiler hele tiden med absolutt alt!er det vits lenger?er det noe håp? Hadde det bare vært 1 avhengighet da kunne jeg kanskje brukt all min tid og energi bare på den.men når man har hatt bulimi i over 10 år og enda ikke fått hjelp eller behandling.og blitt mye verre pga det.så blir det ikke noe bedre med det ønske om og slutte med rus.Hele grunnen til at jeg begynte med amfetamin var for det dempet sultfølelsen og gikk ned.Alt jeg har gjort hele livet mitt er og la bulimien kontrollere hele meg og alt jeg gjør.og den har stjelt 10 år av livet mitt jeg er så sint,skuffet,lei føler meg så alene og at ingen bryr seg.De vet akkurat hva som skjer,visst det i mange år.Alle,familie,venner,leger,psykologer.Tror ikke jeg kommer til og leve særlig lenge heller.Er det ikke Amfetaminen så er det Bulimien som kommer til og ta livet av meg.Jeg er ung,men hjertet mitt og kroppen min tror jeg ikke klarer særlig lenge.Jeg vil ikke dø,ikke nå lenger.Det er veldig rart før så brydde jeg meg ikke om var død eller ikke.Jeg brydde meg ikke om meg selv,og det ser jeg først nå klart.Jeg har alltid vært selvskader.Gjort alt jeg kan for og skade meg selv,ødelegge meg selv.Dette her,den jeg er nå,er et resultat av alt det.Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ville meg selv så vondt nå!Jeg trodde jeg fortjente det.skulle ønske jeg kunne begynne på ny nå.Hatt disse tankene jeg har idag og aldri gjort kroppen og psyken min så vondt!og aldri latt noen som bare vil meg vondt,inn i livet.Det ble mye her,jeg måtte få ut litt.Har selvsagt ingen og snakke med nå heller,er veldig.mye alene og blir fort deppet av egne vonde tanker og dermed vil bare ha en pause fra alt også tar et dårlig valg som jeg gjorde Igår. føler jeg har vist hvor sterkt jeg ønsker og bli frisk til lege og behandlere men ingen hjelp og få.jeg gir ikke opp,jeg gir ikke meg selv opp!Selv om det kan se sånn ut..Det er ikke noe spørsmål her som jeg trenger noe svar på men hvis dere vet om en plass der en fastlege bryr seg og ønsker og hjelpe eller der noen kan faktisk høre på meg,så setter jeg pris på om dere kan svare på det:)

Kvinne, 22 år fra Rogaland

RUStelefonen svarer:

Det finnes alltid håp, selv i vanskelige situasjoner. Men utfordringen kan være å finne riktig hjelp som passer for nettopp deg. Du skriver at du ønsker å bli frisk, men at hjelpen ikke har vært god nok til nå. Kanskje må du bytte fastlege eller be om en henvisning til en annen spesialist/psykolog som kan hjelpe deg bedre.

Du kan også ta kontakt med ROS, som gir råd og veiledning via chat, telefon og e-post (gratis) om spiseforstyrrelser.