Vil inn i LAR igjen – jeg mister ikke sønnen min?

Hei jeg er en ung dame på 39år, har alene omsorgen for en gutt på snart 5 år.
Jeg har vært i LAR før og når jeg fant ut at jeg jeg var gravid  gikk jeg av. Nå vil jeg inn i LAR igjen grunnen er at jeg har mye rus sug etter jeg hadde holdt meg i 8 år så sprakk jeg i sommer 1 uke. Egentlig er det rart at jeg klarte å holde meg så lenge når jeg budde med en rusmisbruker. Men etter den uken jeg ruset meg på rivotril og subetex så har eg hatt veldig lyst å ruse meg, men jeg har ikke gjort det. Derfor vil jeg søke lar igjen heller være føre var enn å ramle utpå å miste sønnen min, å det skal jeg ikke la skje. Spm mitt er da jeg mister ikke sønnen min om jeg søker meg inn igjen i lar ?

Kvinne, 39 år fra Rogaland

RUStelefonen svarer:

Det er veldig sterkt at du har klart å gå av og etterpå klart deg deg mer eller mindre uten å ruse deg. Nå som du selv opplever at det er stor risiko for sprekk eller tilbakefall, er det meget mulig LAR er en god løsning, i hvert fall for en periode. Du har selv erfaring med å trappe deg av og det kan jo hende du kan gjøre det igjen dersom dine livsbetingelser endrer seg med tiden.

Hva så med sønnen din? Hvis du skal inn i LAR (eller andre former for behandling) er det vanlig at helsetjenesten melder fra til barnevernet i samråd med foreldrene. Dette er en rutine, og det er ingen automatikk i at du mister sønnen din.

Her har vi klippet ut en del sitater fra Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder:

Kvinner i LAR kan være engstelig i møte med barneverntjenesten, da mange selv har vært under barnevernets omsorg i oppveksten og/eller tidligere har opplevd omsorgsovertakelse av egne barn. I tråd med barneverntjenestens lovmessige krav til å samarbeide med foreldre er det viktig at kvinnen/paret blir hørt, informert og, så langt det er tjenlig, har ansvaret for beslutningen om å inkludere barneverntjenesten i samarbeidet. Dette kan gjelde hvorvidt barneverntjenesten skal delta i ansvarsgruppe og hvilken informasjon som skal deles. Det kan være aktuelt å tilby foreldrene å ha med en støtteperson i de første møtene.

Om å ta kontakt med barneverntjenesten / tjenestens undersøkelse

Foreldre kan henvende seg direkte til barneverntjenesten for å be om bistand. Hjelpeapparatet kan bistå foreldre i å komme i kontakt med barneverntjenesten. Når hjelpeapparatet tar kontakt med barneverntjenesten, forutsetter dette samtykke fra foreldrene.

Samtidig har hjelpeapparatet plikt til, på eget initiativ, å ta kontakt med barneverntjenesten når det er grunn til alvorlig bekymring for et barns omsorgssituasjon.

Barneverntjenesten kan iverksette ulike former for tiltak for å styrke foreldrenes egen omsorgskompetanse. Denne typen veiledning og endringsarbeid / terapeutisk arbeid har som mål å gjøre foreldrene bedre i stand til å møte barnets omsorgsbehov.

Barneverntjenesten kan fatte vedtak om barnehage. Et slikt tiltak vil ha som hovedmål å styrke og sikre barnets sosiale kompetanse og utvikling generelt, samt eventuelt å avlaste omsorgspersonene. Barneverntjenesten kan også sette inn tiltak som avlaster foreldre for eksempel i form av besøkshjem. Videre kan barneverntjenesten yte økonomisk bistand for å sikre at barnet får delta i aktiviteter. Slike tiltak iverksettes fortrinnsvis sammen med tiltak som kan styrke foreldrenes omsorgskompetanse.

De aller fleste tiltak i hjemmet forutsetter samtykke fra foreldrene.

Når det iverksettes hjelpetiltak skal det i samarbeid med foreldrene utarbeides tiltaksplan med målsetting og tidsperspektiv.

Kommunenes tjenesteapparat er ulikt organisert. Enkelte kommuner har forsterket helsestasjon eller eget familiesenter – ressurshelsestasjon.

Foreldre i LAR har ulike ressurser og forutsetninger for å ivareta barna. Familier som mestrer omsorgen for barna på egen hånd, har ikke behov for barneverntjenestens hjelp.

Her er utdrag fra nasjonale retningslinjer for Legemiddelassistert Rehabilitering:

§ 6. Individuell plan
Når en pasient har startet legemiddelassistert rehabilitering, har spesialisthelse ­tjenesten ansvar for så snart som mulig å utarbeide individuell plan i samsvar med pasientens rett etter pasientrettighetsloven § 2­5 og forskrift om individuell plan. Utarbeidelsen av individuell plan skal skje i nært samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten, allmennlege i primærhelsetjenesten, barneverntjenesten og andre aktuelle instanser. Spesialisthelsetjenesten skal ta initiativ til samarbeidet.

Kommentar til § 6
Bestemmelsen gir spesialisthelsetjenesten plikt til så snart som mulig når pasienten har startet i LAR å utarbeide individuell plan i samsvar med pasientens rett etter pasientrettighetsloven. Individuell plan er et viktig virkemiddel for å gi pasientene en god rehabilitering. Spørsmålet om individuell plan skal utarbeides er valgfritt for rusmiddelavhengige i likhet med for andre pasienter.  Videre gir bestemmelsen spesialisthelsetjenesten en plikt til å initiere et samarbeid om
utarbeidelsen av individuell plan med den kommunale helse- og omsorgstjenesten, oppfølgende allmennlege, barneverntjenesten og andre aktuelle instanser.