Jeg har en ungdom som nå har blitt myndig. Han har aldri villet innrømme at han har røyket hasj, men venner rundt har vært bekymret og vi har funnet hasj i snusboks på rommet hans. Han sier at det ikke er hans. Han vil ikke prate om det og han sier at hvis vi ikke stoler på han og det han sier, må vi bare kaste han ut. Faren og jeg er usikre på hvordan vi skal håndtere dette. Faren mener at vi bare må be han om å teste seg for å få bo hjemme ellers må han flytte ut. Som mor syns jeg det er en drastisk måte å gjøre det på. Jeg er redd for å støte han vekk og at det vil ødelegge relasjonen. Vi får han ikke i noe særlig tale annet enn at han sier at han ikke orker flere runder med oss på det her og at han vil at vi skal stole på han. Som vi naturlig nok har problemer med å gjøre. Hva kan være lurt å gjøre her?

Kvinne, 47 år fra Buskerud


RUStelefonen svarer:

Situasjonen du beskriver her har flere faktorer; det handler om hva dere skal tolerere i eget hjem, tillit til sønn, mulig hasjbruk og videre relasjon mellom dere og sønnen deres. Det kan være lurt å sortere litt ved f.eks  å sette opp en prioriteringsliste for dere selv. Hva er mest viktig for dere? Det kan jo hende at dere må være foreberdt på å inngå kompromisser i forhold til hvordan dere vil ha det, og da er det fint å ha noen tanker om hva dere skal ha fokus på. Hvor viktig er det for dere å bekrefte/avkrefte at han røyker hasj? Og hvorfor er det viktig eller ikke? Hva skal dere gjøre hvis dere får bekreftet at han gjør det? Er en god relasjon mer viktig enn at han får bo hjemme selv om han kanskje røyker hasj? Eller er det så utilgivelig for dere å røyke hasj at dere heller vil risikere å bryte relasjonen dersom det viser seg at han røyker? Er det mulig at han flytter ut, men at dere likevel kan ha en god relasjon? Disse spørsmålene er det bare dere som kan svare på, og det beste er hvis dere kan finne ut av dette sammen alle tre.

Du skriver at sønnen deres sier at han ikke orker flere runder med dere, men at han ønsker at dere skal ha tillit til han. Vi tenker at det å ha tillit til hverandre er viktig i enhver relasjon, men at det er noe som må opparbeides og vedlikeholdes. Hvis dere har problemer med å stole på sønnen deres er det viktig at dere formidler det til han på en klar måte, og eventuelt spør han om han kan bidra med forslag til hvordan dere kan jobbe med dette.

Kort og forenklet er vårt råd at dere snakker sammen, og at dere i forkant er enige om hva som er viktig for dere slik at samtalen kan legges opp i tråd med det.

Les gjerne våre sider «Bekymret for noen – barnet vårt bruker narkotika/alkohol«.