Kjæresten min klarer ikke stoppe når han først drikker, og jeg blir sliten av å passe på han.

Hei,
Han jeg er sammen med klarer ikke stoppe når han først drikker. Han drikker ikke hver dag. Noen perioder oftere enn andre. Det er ikke sånn at han drikker seg full på en mandag, det er ofte i forbindelse med helgen. Derfor er det også litt vanskelig å si om det er noe utenom det vanlige: mange drikker jo en god del i helgene. Jeg opplever likevel at han ofte er fullere enn de andre tilstede. Han blir ute til veldig sent når han først drar ut selv om venner drar hjem eller avslutter kvelden før, da finner han andre folk å drikke med. Jeg får ikke med han hjem og blir også sliten av å være den som må følge med på hans alkoholinntak og ikke klare å slappe av på en fest selv. Eller den som må være den kjipe å dra han hjem eller gi bekymrede blikk når han kjøper en øl til. Og jeg klarer ikke å drikke så mye selv. Jeg vet at dagen etter er ødelagt. Han sliter med angst og depresjoner og det blir ikke akkurat bedre etter en dag på byen. det tærer på tiden vi har sammen. jeg skjønner ikke helt hvorfor han vil være ute for en hver pris. Han kan si at han koser seg og har det veldig gøy selv om de andre han er med er trøtte og stumme: og jeg ikke ser det åpenbart gøye i situasjonen/stemmingen. Jeg kan bli såret fordi han prioriterer det å være ute overfor å dra hjem med meg/ være sammen med meg.
Jeg er redd for at jeg hvis jeg ender opp i et forhold med ham vil jeg være bekymret for dette og måtte jobbe med å holde han unna for mye alkohol. At jeg må ligge å vente på ham på natt eller få avtaler spolert fordi han er fyllesyk. Jeg er også redd for at jeg blir den sure og strenge kvinnen utad som passer på hva han drikker og hvor mye.

Han har tidligere kjørt bil kjempe full, slått seg alvorlig så han har havnet på sykehus i fylla. Men dette har kun gitt han kortvarige lærepenger. Han vet at han har et problem når det kommer til å drikke. Han har sier ofte han må drikke mindre og han har tidligere også sagt han vil slutte. Men neste helg er det ofte glemt.

SÅ: misbruker han alkohol? Er dette bekymringsfullt? Bør jeg være bekymret for en fremtid med han? Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe ham?

Han går allerede til psykolog men alkoholproblemet er ikke fokus i disse timene. Det har psykologen sagt at han må få hjelp med hos andre.

Det jeg er litt redd for er at det blir for mye for han å fikse alle disse tingene samtidig med hjelp fra ulike fagpersoner. Angst, depresjon, ADHD, alkoholproblem, nærhetsproblemer etc kan være mye å holdere og han føler mye på å ikke strekke til som kjæreste og som menneske. Han er veldig åpen og snill. Mye følelser som jeg synes er fint at vi kan snakke om. Jeg elsker han høyt og vi har det veldig fint sammen når han ikke er full eller bakfull.

Kvinne, 25 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Takk for spørsmålet. Du formulerer tydelige spørsmål, derfor adresserer vi disse spørsmålene etter tur.

1. Misbruker han alkohol?
Skadelig bruk i diagnoseverktøyet ICD-10 tilsier «når psykoaktive substanser  brukes slik at det gir helseskade. Skaden kan være somatisk eller psykisk.» Alkoholavhengighet er en diagnose,  hvor man må fylle visse kriterier for å få diagnosen. Her kan du lese mer om disse kriteriene.  Det er nok mange gråsoner her, og mange vil ikke fylle en avhengighetsdiagnose men likevel ha et tydelig problematisk forhold til alkohol, eller ha et drikkemønster som er problematisk uten at det oppleves av brukeren selv som helseskadelig. Å ikke klare å stoppe når man drikker, til tross for at en selv (og ofte andre) ønsker å drikke mindre, tyder på at man har et problematisk forhold til alkohol. Særlig dersom dette skjer forholdsvis ofte, og at tydelige negative konsekvenser ikke har noen innvirkning. Så på spørsmålet ditt vil vi, ut i fra det du beskriver, kunne si at hans alkoholbruk høres problematisk ut.

2. Er dette bekymringsfullt?
Mange unge voksne fester en del i helgene (som du selv er inne på), derfor kan det være vanskelig å oppdage hvem som har problemer og ikke. Ofte blir ikke problemet oppdaget før festingen roer seg for de fleste andre, grunnet alder og andre interesser, eller økt ansvar/forpliktelser. Men det at han selv mener at han har et problem, at han stadig opplever negative konsekvenser ved drikkingen, og ikke tar hensyn til dine bekymringer, tilsier at dette kan være bekymringsfullt.

3. Bør jeg være bekymret for en fremtid med han?
Du bør i hvert fall tenke gjennom hvordan du ønsker at deres forhold skal være, og hva du ønsker å bidra med inn i forholdet og ikke. Selv om han problematiserer drikkingen sin, så har han også tydelige meninger om at han koser seg og har det gøy med måten han drikker på. Hans drikking gjør deg bekymret, sliten og såret, og redd for å bli den «sure og strenge kvinnen». Med andre ord blir du en person du selv ikke liker i denne relasjonen. Denne dynamikken mellom dere blir antagelig ikke borte av seg selv, så dersom dere skal ha et godt forhold, anbefaler vi dere å finne en løsning på dette. En løsning er selvfølgelig at han gjør om du vil , og slutter å drikke på den måten du ikke liker. Dersom det er aktuelt, må dere bli enige om hva som er greit for deg, og hva han kan være villig til å gjøre (Skal han for eksempel slutte helt, drikke maks antall enheter/dager i uken, etc.). Dersom han ikke ønsker/klarer å endre på drikkingen sin, må du enten velge å forholde deg til det, eller la være. Du kan for eksempel slutte å være med på festene/ut, og øve deg på å la han ta ansvar for sine handlinger selv, det vil si slutte å være «barnevakt» for han. Et annet alternativ du har, er å avslutte forholdet, særlig dersom dette overskygger alt det fine. Du skriver at du elsker han, og en vei å gå for å komme videre er kanskje i gjennom parsamtaler hos psykolog.

4. Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe ham?
Nei. At du forsøker å ha kontroll på alkoholinntaket hans når dette ikke er noe dere er enige i at du skal gjøre, vil bare bli slitsomt for deg og muligens irriterende for han. Dersom han faktisk ønsker å drikke mindre, og ber deg om å ha litt øye til han dersom han går over planlagt inntak, er det en annen sak. Men det fordrer at han for det første på eget initiativ ønsker å ta tak i dette, og at dere finner en ordning på dette sammen som du føler er ok. At han drikker for mye, har ADHD, depresjoner, nærhetsproblemer og angst, handler ikke om at du ikke strekker til som kjæreste. Ingen av disse tingene er noe du skal gjøre noe med, det er det hjelpeapparatet er til for. Du kan være en god kjæreste ved å støtte opp om valgene han tar som er gode for han og dere, og utfordre han på de valgene som åpenbart ikke er gode. Ut over det, er det han som må gjøre jobben. Og selv om han sliter med ulike ting, så har du også rett til å ha det bra, bli respektert og hørt, og møtt på dine behov.