Jeg har levd med min mors økende alkoholisme fra jeg var 11-12 år gammel. Jeg har tidligere kuttet henne helt ut av livet mitt i lange perioder da hun tigger penger og bryter avtaler over en lav sko.
Jeg har forsøkt så hardt å holde en viss kontakt, spesielt etter at hun mistet sin bror – min onkel for noen år siden. I år døde min mormor, så nå er hun mer eller mindre alene i verden – noe som har gjort at jeg har forsøkt å passe litt på henne. Hun har jo ingen andre som bryr seg. Problemet er at nå orker jeg ikke å ha kontakt med henne, hun trekker meg bare ned. Alt dreier seg kun om hennes situasjon, hvor forferdelig hun har det og hun tigger om å låne penger hele tiden. Jeg sier alltid nei, men klarer ikke la være å fylle på kontantkortet hennes, ei heller å svare på meldinger og telefon iblant. Det er ødeleggende for mitt eget liv. Hun er selvsentrert, klager på alle – ingenting er noensinne hennes feil. Jeg måtte ta vare på henne og min søster fra jeg var tolv. Hun har aldri vært der for meg. Hun har stjålet penger, og lyver like lett som hun puster, har heller aldri innrømmet at hun har noe problem – selv da samboeren hennes slo henne. Jeg er så sliten av alt. Hvorfor klarer jeg ikke å kutte henne helt ut? Hun bringer intet godt, bare sorg.

Kvinne, 41 år fra Oslo


RUStelefonen svarer:

Det er en veldig sterk fortelling du har om deres forhold. Det er svært vanskelig å ta helt avstand fra sin egen familie, selv om de bare bringer sorg og problemer. Du har gjort veldig mye allerede med tanke på å sette grenser. Det er vanskelig og de fleste klarer ikke å være like tydelig som du har vært.

Det finnes neppe noe fasitsvar på hvordan du skal klare å kutte henne helt ut (hvis dette er ditt ønske). Det er mange som trenger støtte og veiledning, oppmuntring og hjelp for å føle seg trygg på å gjøre det de valgene som er rett for seg selv.

Vi tenker det kunne være en idé å finne et forum hvor du kan ta opp denne typen utfordringer, enten med profesjonelle veiledere eller med andre i liknende situasjoner som deg selv. Her er noen tips til steder du kanskje kan ha nytte av å kontakte:

N.K.S. Veiledningssentre for pårørende til mennesker med rus og psykiske lidelser er et gratis lavterskeltilbud. Som pårørende kan man oppleve store belastninger, og målsettingen med sentrene er å bidra til økt livskvalitet og mestring. Veiledningen gis gjennom gruppesamtaler og individuell samtale. De tilbyr også mestringskurs. Telefon: 40 03 10 93 | E-post: postost@veiledningssenter.no

Pårørendesenteret i Oslo: PIO-senteret er et støttesenter for pårørende og et kompetansesenter for pårørendesamarbeid for helsetjenestene. PIO-senteret er et lavterskeltilbud for alle pårørende i Oslo, uavhengig av diagnose og alder, og drives av en pårørendeorganisasjon i partnerskap med Oslo kommune.

Nasjonal rådgivningstelefon for pårørende: 22 49 19 22 | Andre henvendelser til PIO-senteret: 21 52 53 53