Min bestefar har vært «periodedranker» i mange år

Hei! Min bestefar som nå er 85 år, har vært periode»dranker» i mange år – dette er noe jeg har blitt fortalt og ikke sett eller opplevd selv. Jeg har nå på grunn av ting som har skjedd den siste tiden og fått sett selv, snakket med han om dette og han har innrømmet problemet, men innser ikke selv at det er et problem og sier at han kan slutte når som helst. Mine besteforeldre har vært gift i over 60 år og i følge henne har dette vært et problem i store deler av deres tid sammen. I de tilfellene han har drukket har han ofte blitt overstadig beruset og voldelig mot henne. Hun forteller om mange episoder opp gjennom tiden hvor han har banket henne og vært stygg mot henne verbalt. Alle gangene under påvirkning av alkohol (i følge henne). Nå i en alder av 83 år får hun nok og velger å flytte fra bestefar – etter oppfordring fra barna og familien rundt. Dette er selvsagt forståelig når det har vært sånn som hun forteller. Det har vært episoder der barna eller andre som har vært sammen med dem i en sosial sammenkomst særlig hvor alkohol har vært involvert, har vært vitne til at han har vært stygg mot henne verbalt og enten har jaget henne ut eller slått henne. Jeg har snakket med han om disse episodene – disse kan han ikke «lure» seg unna og han innrømmer derfor dette. Alle de andre episodene som min bestemor forteller om som har skjedd når bare de to har vært hjemme og innenfor husets fire vegger – nekter han på! Han blir sint når jeg konfronterer han med det og mener at hun lyver og kun er ute etter oppmerksomhet og medfølelse. Når jeg spør han om hvorfor han blir så sint på henne og utfører vold, svarer han at det er fordi hun er frekk og stygg i munnen mot han og ikke oppfører seg slik han ønsker. Det er tydelig mangel på kommunikasjon dem i mellom og dette ender med at de begge irriterer seg over hverandre. Min bestemor har vært plaget med KOLS og har de siste årene vært inn og ut av sykehus og rehabilitering. I situasjoner der bestemor har måttet fått tilsendt ambulanse på grunn av fall eller ved forverring av sykdom (hun har bl.a vært innlagt med sepsis) har bestefar vært den første som har tatt hånd om henne og ringt etter hjelp. Han sliter derimot med å takle at hun er så dårlig i forhold til han og liker blant annet ikke å snakke om det, verken med henne eller andre. Når bestemor har fått besøk av familie eller venner, er det ofte dette (sykdom) som blir temaet og det blir han veldig lei av. Kort fortalt er det hans måte å begrunne hans oppførsel på. Han innser ikke problemet selv og mener at dette ikke er så alvorlig som vi rundt skal ha det til. Jeg har blitt en psykolog for besteforeldrene mine nå. Bestefar sover nesten ingenting, spiser nesten ingenting og er veldig fortvilet og lei seg over hele situasjonen. Han ønsker ikke å bo i huset der de bodde sammen lenger- det er for mye minner om dem der og det er rett og slett for stort for han alene. Jeg har tilbydd han å bo hjemme hos oss, da vi har en leilighet ledig til utleie hjemme, noe han har sagt at han skal tenke på. Men det som skremmer meg er at han ikke innser det han har gjort og at han har et problem. Han ønsker å snakke med henne, men hun ønsker ikke å ha mer med han å gjøre. Jeg har lest rådene deres for kommunikasjon med alkoholmisbrukere og jeg har fulgt disse til punkt og prikke, men nå føler jeg at jeg ikke kommer noen vei. De i familien som jeg snakker med om dette synes det er bra at hun har kommet seg ut derfra og jeg sier til bestemor at hun absolutt IKKE skal tilbake dit. Men jeg er bekymret for bestefar, og jeg har tatt et valg om å ikke stenge han ute uansett på grunn av dette. Jeg har sagt i fra om at jeg synes det han har gjort er uakseptabelt, men at jeg velger å være der for han. Spørsmålet mitt nå er hva jeg skal gjøre videre? Finnes det for eksempel avrusning o.l for eldre (hvis han i det hele tatt blir med på det)? Hvordan kan jeg få han til å innse hva han har gjort? Kan jeg i det hele tatt stole på at han ikke skal drikke mer, selv om han sier det? Jeg har tre barn hjemme, og hvis han ikke klarer å la alkoholen være – tørr jeg da å la han bo hos oss?

Kvinne, 32 år fra Trøndelag

RUStelefonen svarer:

Dette høres ut som en lei situasjon for dere alle.

Vi kommer ikke til å gå inn i eller kommentere relasjonen mellom dine besteforeldre, da dette nok er komplekst og mønstre som har blitt utviklet over tid. Men en ting kan vi si, og det er at verken psykisk eller fysisk vold kan unnskyldes eller bortforklares med at det er den utsatte/offerets feil.

Vi kan nok ikke svare deg på om du bør la han flytte inn hos dere. Men, i og med at du har tre barn hjemme, vil vi likevel være tilbøyelige til å si at det høres ut som en dårlig idé. Ditt ansvar er dine barn, ikke dine besteforeldre. Grunnen til at vi tror det kan være en dårlig idé, henger sammen med det svaret vi vil gi på spørsmålet ditt om hvorvidt du kan stole på at han ikke skal drikke mer, når han sier han skal slutte. Erfaringsmessig vil vi svare nei på det spørsmålet. Det kan godt være at han klarer å slutte å drikke, men et et uforpliktende løfte om å slutte er sjeldent nok til å slutte. For å klare å endre sin egen adferd, enten det handler om dårlige vaner, dårlig oppførsel eller bruk av rusmidler, krever at personen selv ønsker å endre det. Er det slik at man forklarer egne handlinger som konsekvenser av andres adferd (for eksempel jeg slår kona mi/drikker fordi hun er frekk), så tror vi det er en lang vei å gå til en slik endring. Det sier vi ikke for å svartmale situasjonen, men for at du ikke skal ta på deg en umulig oppgave å få han til å slutte å drikke, innse hva han har gjort eller lignende. Om han flytter inn hos dere, risikerer du derfor å få en person som drikker og har problemer med aggresjon boende hos deg, og det er et ansvar og en situasjon som vi ikke tror er god for noen berørte. Om du velger å la han bo hos dere, anbefaler vi deg at dere lager noen regler i forkant. Er det for eksempel slik at han ikke får lov til å drikke i det hele tatt om han skal bo hos dere, eller hvor mye er ok? Slike ting er viktig å få på plass på forhånd.

Vi tror at det beste (og eneste) å gjøre er å ta de valgene som er best for deg og dine barn. Ofte innebærer det å sette grenser for hvor langt man vil strekke seg, enten det handler om å være megler, være «psykolog», ta over ansvar eller utsette seg selv for store emosjonelle påkjenninger. Dersom han ikke ønsker å slutte å drikke, så må du forholde deg til det. Hvordan er opp til deg.

Ønsker bestefaren din hjelp, så må han selv ta kontakt med sin fastlege. Du kan eventuelt tilby deg å følge han dit, men han må gå dit og be om hjelp selv. Et alternativ er at du kan kontakte kommunen din og høre om de har et tilbud til din bestefar. Om han ikke ønsker å bo alene, kan det også være at kommunen har boalternativer for eldre.