Hei. Jeg var innlagt i tre mnd tiligere i år pga delir/ alkohol avhengighet.Hadde vært edru i sju mnd nå i november. Men for noen dager siden tenkte jeg at det gikk bra å kun ta en pils. Så jeg dro på butikken og kjøpte kun en. Dro hjem drakk den, endte med en ny butikk tur og kjøpte en 6’er og en halv liter med noe annet. Alt dette grunnet en pils. Hadde så klart tidens værste hangover, angst og for å ikke snakke om verste samvittghet over for mine nermeste dagen derpå. Det jeg egentlig lurer på.. vil dette noen gang bli bedre ? Altså at jeg kan drikke igjen uten at det går over stokk og sten ? Tror jeg egentlig allerede vet svare på dette. Men klarer virkelig ikke å se for meg et helt liv uten noen form for rusmiddler.. vanskeligste er egentlig og snakke med behandlere om det siden jeg har sakt at jeg ikke så behovet for alkohol lengre etter 5 mnd edruhet.Sannheten er at jeg har brukt andre rusmiddler i mellom tiden, helt til jeg bestemte meg for å kutte det ut. Det var da alkohol smellen kom.. vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre.

Kvinne, 25 år fra Oslo


RUStelefonen svarer:

Det er veldig bra å høre at du har tatt tak i dine utfordringer i en såpass ung alder som 25. Du har også gjort en kjempejobb allerede i de sju månedene som er gått. Ikke mist det av syne! Husk at det er veldig vanlig å ha sprekker og/eller tilbakefall. Nesten alle har det. Spørsmålet er hva du kan lære av det.

Til ditt konkrete spørsmål om du kan drikke igjen uten at det går over stokk og sten. Dette er egentlig et spørsmål om hva vi tenker at avhengighet er. De som tenker på avhengighet som en sykdom vil trolig si «nei, du kan ikke drikke igjen – det kommer til å gå over stokk og stein». Anonyme Alkoholikere er et eksempel på en slik tankegang. De vil si at en som er alkoholmisbruker er «hjelpeløs overfor alkohol».  De sier mer eller mindre at du kan slutte å drikke, men du vil alltid være alkoholmisbruker.

Andre modeller for avhengighet tenker litt annerledes. De tenker at det er en tillært adferd som opprettholdes av flere faktorer rundt den som drikker. Det er psykologiske faktorer (hvorfor en drikker for mye og hvorfor en fortsetter), biologiske faktorer (hva skjer i hjerne og kropp når en drikker for mye) og sosiale faktorer (hvem omgir en seg med, hvordan påvirker sosiale faktorer drikkingen). I et slikt perspektiv kan en tenke seg følgende: Hvis alkoholmisbruk er en tillært adferd, kan den også avlæres, og muligens kan en også lære seg nye drikkemønstre.

Hvilken av disse modellene som er riktig, har vi ikke noe fasit på – det er delte meninger. For noen fungerer det best å aldri mer drikke, for andre fungerer det å lære seg moderasjon.

For din del er dette noe du, som alle andre, er nødt til å finne ut over tid. Det går an å prøve seg ut med begrenset inntak. Men det forutsetter temmelig streng disiplin. Da er du nødt til å sette veldig klare rammer og grenser for når du kan drikke, hvor du kan drikke, hvor mye, hvor ofte, sammen med hvem osv. Noen har f.eks et regime på å bare drikke i visse situasjoner og i veldig begrensede mengder etc. Hvis du vil prøve ut et slikt regime for deg selv kan du se på dette programmet på nettet.

Det er mange som har hatt rusproblemer som tenker som deg: «Jeg klarer virkelig ikke å se for meg et helt liv uten noen form for rusmidler.» Det er veldig normalt og naturlig å tenke på den måten. Det handler ofte om hvor lenge en har vært edru/rusfri. Dersom du har vært edru i et år, er det lettere enn etter 6 mnd. Etter to år er det lettere enn etter ett år osv. For mange som har sluttet å ruse seg kommer det til et punkt hvor de ikke lenger har ønske eller behov for rus lenger. Det kan ta lang tid, og veien dit er ofte full av feilskjær. Men jo mer en opplever fordelene (helse, økonomi, relasjoner, psyke) ved å være edru, jo mindre blir gjerne også behovet for å drikke/ruse seg.