Hei.
Jeg opplever intens uro og sinne når samboeren min drikker alkohol uten meg, eller spesielt hvis han kommer hjem og er full uten at jeg hadde regnet med det.

Dette skjer veldig sjeldent, men når det skjer skaper det dårlig stemning og usikkerhet for oss begge.

Jeg føler selv at jeg er urimelig streng og overreagerer ved disse episodene.

Men jeg klarer ikke å skjule sinnet og uroen min der og da, det tar liksom overhånd og selv om jeg later som at alt er greit merker samboeren min det og spør da gjerne om jeg er sur, og så utvikler det seg til en krangel.

Jeg har bedt ham om han ikke kan sende meg en melding på forhånd, typ: «jeg blir litt lenger ute med XXX og tar et par øl». Men han mener at jeg ville blitt sur uansett, og gjør ikke dette.

Samtidig skjer disse episodene sjeldent, kanskje 2-3 ganger i året. Så vi får liksom aldri kommet til en enighet rundt det.

Jeg mener som nevnt selv at jeg overdriver og er sår på dette. Samtidig synes jeg at det er utrolig vanskelig at ikke samboeren har forståelse for min engstelse og uro rundt uventede fulle personer.

Jeg hadde noen sjelsettende opplevelser relatert til overdrevet alkoholbruk i nær familie da jeg var barn. Jeg har egentlig ikke trodd at dette har preget meg særlig, de to personene det gjelder har jeg gode og stabile forhold til i dag, og de har begge sluttet å drikke med ekstern hjelp.

Derfor tror jeg heller ikke at samboeren min forstår alvoret i det for meg, at jeg faktisk blir redd.

Har dere noen råd til hvordan å snakke om dette, få ham til å forstå?

Han er normalt en veldig følsom og forståelsesfull person.
Eller er det jeg som bare må skjerpe meg og kontrollere følelsene mine enda bedre?

Kvinne, 25 år fra Oslo


RUStelefonen svarer:

Dersom dere ikke har gjort det allerede, høres det ut som om dere bør snakke sammen om hvordan alkohol har påvirket deg i din oppvekst. Forklar på en rolig og tydelig måte hvilke erfaringer du har, og hvorfor dette er såpass vanskelig for deg. Det høres jo ikke urimelig ut at han sender deg en melding dersom han blir ute litt lengre enn planlagt, og om han vet litt mer om hvorfor dette er såpass viktig for deg, er det kanskje også større sannsynlighet for at han faktisk sender deg slike meldinger.

Du skriver at dette ikke skjer så ofte, og at du selv føler at du er i overkant sår her. Kanskje vil du ha nytte av å snakke med noen profesjonelle om hvordan oppveksten din har preget deg i voksen alder? Det finnes nok ikke et fasitsvar på om du overreagerer eller ikke, men det som kanskje er mer rimelig å si sikkert, er at ja, oppveksten din har preget hvordan du opplever det å være rundt alkoholrus. En barndom som til dels preges av utrygghet og uforutsigbarhet, kan definitivt bidra til å forme hvem du er som voksen. Dette er kanskje noe du vil ha nytte av å bearbeide i en terapeutisk setting. Snakk f.eks. med din fastlege om henvisning til psykolog. Det er jo tross alt en stor sjanse for at du vil måtte forholde deg til alkoholberusede personer igjen i fremtiden – om det så gjelder din samboer eller andre. Så, du vil kanskje ha det bedre med deg selv dersom du jobber med de vanskelige følelsene som ligger til grunn for at du reagerer såpass sterkt.

Fellesskapet Barn av rusmisbrukere kan kanskje også være en nyttig ressurs for deg. Du er selvsagt også velkommen til å kontakte oss på telefon eller chat i åpningstidene dersom du vil snakke nærmere om din situasjon.