Hei. Vi har en sønn på 15 år, og vi mistenker at han driver med noe han ikke bør. Han har ofte med seg lighter, stearinlys og parfyme når har er ute. Når vi henter han ute oser det parfyme av han som om han prøver og skjule en eller annen lukt. Hjemme finner vi av og til tomme colaflasker med brent topp. Hva bruker han dette til? Finner også aske og tobakksrester, men det lukter ikke noe annet enn tobakk av dette. Prøver å finne en måte og konfrontere han på før vi evt går videre og søker hjelp, men vi må først prøve å finne ut hva han driver med.

Annet, 43 år fra Buskerud

RUStelefonen svarer:

Vi forstår at dere er bekymret. Det er dessverre ikke mulig for oss å gi et sikkert svar ut ifra disse beskrivelsene alene, men vi kan i hvert fall dele noen tanker om hva dette kan være.

Dersom det faktisk er tilfelle at han bruker et rusmiddel, er nok cannabis (hasj, marihuana o.l.) det enkleste og mest sannsynlige alternativet. Sammenlignet med en del andre rusmidler, er cannabis langt mer vanlig i hans aldersgruppe. I tillegg har cannabis en sterk og distinkt lukt, noe som kan være en mulig forklaring på (over)forbruket av parfyme. Cannabis kan bl.a. røykes i form av hjemmelagde bonger, som f.eks. nettopp en colaflaske. I så fall ville det egentlig også være vanlig med minst et hull til i flasken, men det kan jo være ulike grunner til at det ikke er der.

En annen mulig forklaring, er jo at han simpelthen bare røyker tobakk, og ikke ønsker at dere skal vite om det. Nå vet ikke vi om han røyker tobakk til vanlig eller ikke (og i så fall om dere allerede er klar over dette), men det er jo ikke helt utenkelig at det kun er dette han bruker. Hvilken funksjon stearinlyset og colaflasken i så fall har er vanskelig å si – det er jo ikke sikkert at det er noen sammenheng der overhodet – men det er jo i prinsippet fullt mulig å røyke tobakk i bong, som en form for eksperimentering (som jo ikke er utypisk hans aldersgruppe).

Det finnes også andre rusmidler som kan røykes, men dette tenker vi at nok er mindre sannsynlig. Delvis på grunn av alderen, og delvis fordi det i så fall er stoffer man ikke trenger å maskere lukten av. Vi skal selvsagt ikke utelukke muligheten for at han kan bruke noe annet enn hva vi har nevnt, men med mindre dere har konkret grunn til å mistenke et bestemt type stoff, velger vi å se bort ifra dette alternativet (i denne omgang).

Men: i tillegg til de observasjonene dere har gjort, hadde det vært nyttig å vite om dere har observert noen relevante tegn og symptomer på ham. F.eks. om han virker ruset på noen måte (i så fall hvordan?), om han har forandret seg i det siste (utover hva som kan forventes i den alderen), om det er andre fysiske kjennetegn på ham eller lignende. Denne typen informasjon kan være til stor hjelp når man skal resonnere seg fram til hvilket stoff (eller hvilke stoffer) dette evt. kan dreie seg om.

Uansett: det er kanskje ikke mulig for dere å få et klart svar på hva det er han bruker, eller om han bruker noe overhodet. Likevel er det viktig at dere snakker med ham om dette, og at den samtalen skjer på beste mulige måte. Forsøk å være mest mulig rolig og nøktern i tonen, fremfor å la samtalen preges av sterke følelser (sinne, skuffelse e.l.). Legg det gjerne frem slik at dette er noe dere som foreldre trenger å snakke med ham om, heller enn at det er noe han trenger å snakke om. Snakk ut ifra de konkrete tingene dere har observert (fremfor å si ting som oppfattes som antagelser, anklager osv.). Still åpne spørsmål heller enn ja/nei-spørsmål. Dersom det viser seg at han faktisk bruker et rusmiddel, unngå diskusjoner eller argumentasjoner rundt hvorvidt det aktuelle stoffet er farlig eller ikke. Spør f.eks. heller hva som ligger bak bruken, hvor mye og hvordan han bruker, og hvordan han ser for seg veien videre. Vær tydelige på at dere ikke aksepterer bruken, men samtidig at dere er tilstede for ham, og kan snakke åpent med ham. En målsetting med samtalen bør simpelthen være å faktisk få snakket om dette, i større grad enn å overbevise eller overtale ham til noe som helst.

Du nevner også at dere planlegger å søke hjelp, men hva slags hjelp dere skal søke (om noen), avhenger nok av utfallet av samtalen, og ikke minst hvor han står selv. Dersom han ikke ønsker noen form for hjelp, er det neppe så mye poeng i å skaffe hjelp til ham. Skal hjelpen faktisk kunne fungere, må han selv være motivert for å ta den imot. Men dersom han er motivert for det, finnes det hjelp å få. Han kan f.eks. kontakte en helsestasjon for ungdom, et hasjavvenningsprogram, helsesykepleier på skolen, fastlegen o.l.

Dere er velkomne til å kontakte oss på telefon eller chat dersom dere ønsker å snakke nærmere om dette.