Hei. Jeg har nå brukt kokain,xanax2mg(xanor 4mg pr dag, valium 10mg, 20-30mg pr dag) daglig over lenger tid, men nå er det nok før alt går i dass. Finnes dager jeg ikke tar det og samboer sier at enten er det bursadagsfeiring, hjemmebesøk etc… å magen bare knyter og hjernen settes igang med å finne en unnskyldning foe å slippe unna. Tar jeg selvmedisinering går det helt og føler meg som et menneske skal være. Mye av angsten og uroen inni meg tror jeg kommer fra barndom og traumer når jeg tenker meg om. Foreldrene gikk fra hverandre og jeg bodde med mor i huset i kort tid før hun ble lagt inn på psykiatrisk og det foregikk i mange år, jeg ble deretter hentet en dag på SFO av min far. Vi kjørte til en ny kommune noen mil unna og kom til et hus jeg aldri hadde sett før. Gikk inn der det satt 3 fremmede barn jeg aldri hadde sett, jeg ble satt foran en tv sammen med barna og før jeg vet ordet av det sitter jeg på ny skole å stor klasse som var veldig vanskelig og hadde mistet mine etablerte venner fra forrige skole.dksl fortelle noe jeg aldri har fortalt til noen men familien vet det og har aldri aagt noe til meg om det i ettertid. Noen dager etter bruddet med mor og far hadde jeg en kraftig reaksjon som i mitt hodet er umennesklig og forkastelig som jeg tenker idag husker dette som det skulle vært igår, jeg gikk inn i lekarstuen til naboen hvor jeg visste det vsr kattunger. Tok med meg den å ble til et udyr, jeg smadret kattungen i en betongvegg inntil den var død og gikk til felles lekeplass å grov den ned. Men noen hadde sett dette og hele boligfeltet visste om det etter 1 dag. Kattedrepern ble det nye navnet av de største gutta. Tenker at jeg er psykoat eller noe form for diagnose. Hvem gjør sånt????? Tenker ofte på det enda og det er vel del av gjerningen
Når jeg var så liten var det vold/slag i annsikt og krangel ofte mellom mor og far . Dette har brent seg
Hva gjør jeg? Sier til fastlegen hva fakta er? Blir jeg meldt til offentlige instanser? Regner med førerkortet ryker., ikke at det er mye kjøring men… ellers står jeg på ventelisten til en lege som er høyt betraktet grunnet oppfølging , men stått på lista i 3 år Skulle ønske jeg fikk no lovlig en stund for nedtrapping hjelp uten å bli sendt på noe rehab, jeg fungerer godt i hverdagen med angstmedesinen, men går jeg uten blir dert mørkt. Og kjipt å være samboer med meg. Da ønsker jeg bare å være alene og selvmordstanker forekommer., men så tenker jeg på de jeg er veldig gla i og de jeg elsker at jeg kan aldri gjøre noe sånt mot de, så da legges tanken bort men lommer allikevel hver dag uten. Redd for at det ender dårlig uten hjelp av lege og «narkotika» som er lovlig fordi navnet ditt står på esken. Men med den legen jeg har kommer han aldri å skrive ut noe sånt. Det er så vidt jeg får 10 imovane om jeg sliter med søvn å ikke har sovet på 2 døgn
Ønsker at det skal være diskret så jeg slipper å forklare familen noe om det. For det er kun jefg som vet om dette. Ingen har merket noe….men har ikke brukt kolain åpentlyst og store doser med folk i rundt. tabletter for sosiale selskap eller Hjemme besøk av kraftig angst. Har tatt det opp kanskje jeg har en diagnose som ikke er offentlig, ble henvist til psykiatrisk samtale men var var bare spm på papir og da får jeg iallefall panikk. Jeg trenger tips. Rehab er uaktuelt. Jobber 100% og trenger hjelp med lovlige metoder før veggen tar meg. Hva er mine beste alternativ?
Mann, 25 år fra Sogn og Fjordane
RUStelefonen svarer:
Det er en ganske voldsom og tøff historie du forteller. Og det er noe begrenset hva vi kan hjelpe deg med. Men vi kan si hva vi tenker om din situasjon og hvilke muligheter du har.
Takk for at du skriver inn til oss og forteller om det som er vanskelig, og har vært vanskelig i barndommen. Som du skriver selv er det ikke uvanlig at traumer og omsorgssvikt i barndommen kan gi både psykiske plager og rusproblemer senere i livet. Prøv og ikke la skam og skyldfølelse stå i veien for å oppsøke hjelp. Barn og voksne som selv er knust føler noen ganger behov for å knuse andre. Du får trøste deg med at det ikke var ett menneske som fikk unngjelde den gangen du hadde det aller vondest.
Vi i RUStelefonen er hverken leger eller psykologer, og kan derfor ikke foreslå en konkret behandlingsplan. Men, det er viktig at du forteller alt til legen. Da kan legen forstå hvor vanskelig du har det og hvorfor du har blitt avhengig av narkotiske stoffer. Legen og du må bli enig om hva slags hjelp som er best for det. Mulig trenger du hjelp til nedtrapping og andre medikamenter i en periode. Kanskje klarer du og slutte selv, men legen kan også søke deg inn på avrusning om nødvendig. Du vil sikkert også ha god nytte av samtaleterapi for hjelp til å bearbeide det som har vært vanskelig. Vil ikke legen hjelpe med det du trenger, bør du bytte fastlege.
Du spør selv, «hva gjør jeg?». Det første vi tenker er at du trenger noen å snakke åpent og ærlig med. Både om rus- og medikamentbruken din og om dine traumatiske opplevelser fra oppveksten. Du kan godt begynne med legen. Legen kan henvise deg til en poliklinikk (ikke innleggelse). Der kan du legge fram ting slik du selv føler for det. De kan hjelpe deg – eller hjelpe deg videre til annen hjelp.
Når det gjelder rusmidler, så er det noe du kan endre på uten innleggelse. Men da må du være ærlig om det. Lappen din blir da trolig inndratt, men du får den tilbake når du er rusfri. Du kan få hjelp til å lage en plan for nedtrapping på poliklinikken. Dette kan kombinseres med jobb, ev. burde du ta noe sykemelding mot slutten av en nedtrapping.
Det at angst og uro melder seg når du skal møte folk kan godt ha sammenheng med at du bruker en del kokain og beroligende. Da blir man lettere stresset og får angst – særlig i situasjoner der du ikke har fått i deg noe beroligende.
Vi er litt usikre på hva du mener med «Blir jeg meldt til offentlige instanser?». Lappen vil trolig inndras. Dersom du har barn blir barnevernet rutinemessig informert. Utover dette er det ingen som informeres. Hva gjelder den episoden med katten fra skoletiden din, så er det lite trolig at du vil anmeldes for dette nå. Men det er viktig at du snakker med noen om denne og andre opplevelser fra oppveksten. Rus og medikamenter hjelper ofte i en kort periode, men i lengden blir ting bare verre av det.
Hvis du vil diskutere ting nærmere – anonymt og uforpliktende – kan du kontakte oss på telefon 915 08588 mellom 11 og 18 på hverdager.