Hei. Jeg har en samboer som liker å drikke alkohol litt for ofte i hverdagen. Og da snakker jeg ikke om 1 glass vin på kvelden, men gjerne 3 flasker. Hun sier hun må gjøre det for å koble av og ikke tenke på det som har skjedd i fortiden. Men det begynner å bli veldig mye, forgje uke drakk hun seg veldig beruset tirs, ons, tirs, fre og lørdag. Og da hadde vi 3 unger i hus fra hennes tidligere ekteskap. Jeg må stå opp med barna hennes, fordi hun sier hun er for sliten til å stå opp. Hun jobber 60 %, jeg jobber 100 %. Men hun ringer ofte inn syk, fordi hun ikke orker. Men går heller på polet og kjøper seg en kartong med vin og sitter oppe hele natta. Hun legger seg rett før barna står opp og skal på skole og i barnehage. Jeg har prøvd å ta det opp, men hun benekter at hun har ett problem og sier bare at hun må kunne koble av når hun vil. Jeg har akkurat gått inn i dette forholdet, men jeg klarer ikke være lykkelig etter at jeg fant ut om disse problemene. Nå har jeg jo møtt barna hennes, og allerede har dem rukket å bli glad i meg og omvendt. Så mitt spørsmål er nå, hva er det jeg skal gjøre? Jeg kan ikke klare å leve slik i lengden, det blir for mye stress i min hverdag. Og siden hun benekter alt, så vet jeg ikke hva som skal til for at hun oppsøker hjelp.
Mann, 29 år fra Akershus
RUStelefonen svarer:
For å ta det siste først. Hva som skal til for at hun oppsøker hjelp, finnes ingen fasit på. Det som må til er ofte at hun selv erfarer at de negative konsekvensene av alkoholbruken er større enn de positive. Det kan f.eks. hende at folk endrer seg dersom de får beskjed av arbeidsgiver at de må gjøre noe med det, om de får beskjed av barnevernet at det må skje noe, at partner avslutter forholdet etc. Det er aldri enkelt å forholde seg til denne typen situasjon, men når du bor med henne er du nødt til det.
Du kan gjerne forsøke å snakke med henne. Men det kan hende du burde legge det frem på en litt annen måte. Du kan si at «det er mulig du ikke opplever dette som et problem, men det gjør jeg. Og det er også et problem når jeg må ta ansvaret for så mye.» Dersom hun uansett ikke ønsker å gjøre noe med sin drikking, er det egentlig bare du selv som kan velge hva du vil gjøre med din egen situasjon – og hva du tenker er det beste for barna hennes.
Jeg er under 18 år
Presse/andre henvendelser