Hei. Jeg har en kamerat som i lang tid har hatt rusproblemer. Jeg vet at han ønsker å komme seg vekk fra dette og har prøvd å slutte med rus. Dessverre har han falt tilbake, og ruser seg igjen. Jeg ønsker å hjelpe han, men vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det an. Jeg tenker at han må få profesjonell hjelp, feks innlegges på en klinikk. Mitt inntrykk er at han trenger noen som er bestemt med han, samtidig som man gir menneskelig omsorg. Det kunne vært fint om jeg fikk noen tips til å prøve å motivere han til å få hjelp for sine problem. Finnes det noen mulighet for å legge han inn med tvang?
Mann, 52 år fra Nordland
RUStelefonen svarer:
Det er leit å høre om vennen din, men godt å høre at du ønsker å hjelpe ham. Hva du kan gjøre for å hjelpe ham, kommer i veldig stor grad an på hva han selv er villig til og ikke. Det finnes hjelp å få – hjelpetilbudene er mange og varierte – men skal de kunne fungere for ham, må han selv være motivert for å ta imot denne hjelpen. Det kan nok være vanskelig å motivere ham, men du må gjerne forsøke å kartlegge litt hvor han faktisk står.
Du sier du vet at han ønsker å komme seg vekk fra rusen, og det er et godt utgangspunkt. Dersom du ikke har gjort det allerede, kan du jo forsøke å snakke litt konkret om hva han selv føler han trenger for å bli (og forbli) rusfri. Dersom han faktisk selv tenker at han trenger en innleggelse (eller lignende), kan du jo f.eks. tilby deg å bli med ham på en legetime, for å diskutere muligheten for å få en henvisning til et egnet tilbud. I så fall er det nok viktig å ikke kun ha fokus på selve behandlingen, men også ettertiden. Dersom tilbakefall er et problem for han, bør han ideelt sett få noen form for ettervern – et sted han kan være, en aktivitet han kan gjøre, noen han kan snakke med eller lignende – i etterkant av et eventuelt behandlingsopphold. Vi har skrevet litt om hvordan hjelpeapparatet fungerer i denne artikkelen.
Du spør også om muligheten for å legge ham inn under tvang. Vi kan si at ja, det er i prinsippet mulig, men at det er vanskelig, og først og fremst egnet som et akutt nødtiltak. Om du likevel vil forsøke, er det altså NAV i hans hjemkommune som evt. har myndighet til å innvilge dette. Dette har vi skrevet mer om i denne artikkelen.
Kort sagt: det er egentlig begrenset hvor mye du kan gjøre; den viktigste jobben må han gjøre selv. Men likevel må du altså gjerne prøve å snakke med han om dette, prøve å kartlegge hva han føler han trenger og hva han er villig til å gjøre, samt vise at du kan være en hjelp og støtte for ham.
Du er velkommen til å kontakte oss på telefon eller chat dersom du vil snakke nærmere om dette.