Jeg har idag gått på en amfetamin sprekk. Har angst for å aldri klare å slutte igjen. Litt om meg:
Har tidligere vært sprytenarkoman i ca 10 år. Men debuterte med dop da jeg var 12 år. Klarte å komme meg ut av det på egenhånd etter å vært innlagt 17 ganger på forskjellige instituttisjoner siden jeg var 13 år. Men ingen av innleggelsene har hjulpet meg til å klarer å være nykter når jeg kom ut, jeg bare bestemte meg en dag for 1482 dager siden, Har nå Vært nykter i 4 år. Og nå har jeg ikke lyst til å fortsette å være det. Ikke litt engang, jeg har jo hatt sug og sånn men ikke som nå. Føler at dette er uanngåelig uansett og at jeg bare bør gi etter. Går til psykolog og har tett oppfølging av lege pgr av prøvetid førerkort. Mitt spørsmål til dere er kommer det til å fortsette å gi meg sug resten av livet? Hvordan klarer folk å leve med all skammen og smerten over det livet dem har levd? Finnes det virkelig mennesker som klarer å få et godt liv etter et helt liv som rusmisbruker?

Mvh håpløse meg.

Kvinne, 30 år fra Østfold


RUStelefonen svarer:

Det er nok mange som har erfart det samme som deg, at de plutselig mister lysten til å være nykter. Vi tenker at det ikke er så rart, rusen har jo også positive egenskaper som det er helt naturlig å savne av og til. Og noen ganger kan nok det savnet være svært sterkt, slik som du opplever nå. Det betyr ikke at du er svak eller håpløs, det er som sagt helt naturlig å savne noe som har vært en del av livet ditt i så mange år, selv om det har skaffet deg problemer.

Du lurer på om russuget kommer til å vare hele livet. Det finnes nok ikke noe fasitsvar på det, men vi vil tro at de fleste kan kjenne på det en gang i blant. For de fleste avtar styrken på suget etterhvert, og mange kjenner også lettelse for at de ikke lenger er rusavhengige. Det er ikke uvanlig at disse følelsene kan komme litt om hverandre og derfor virke forvirrende (en dag er du kjempeglad for at du har klart å slutte, neste dag har du bare lyst til å ruse deg igjen).

Du spør også om hvordan folk klarer å leve med skammen og smerten. Vi skjønner at det er vanskelige og vonde følelser, og vi synes det er trist at dette fortsatt er et skambelagt tema. Vi tenker at du er sterk som har sluttet, og vi håper at du klarer å bearbeide de vonde følelsene slik at du etterhvert også kan se det vi ser, nemlig at det å snuble i livet kan skje med alle og at det kreves styrke og mot for å reise seg igjen og gå videre.

Når det gjelder det siste spørsmålet ditt er svaret absolutt ja! Det finnes mennesker som får et godt liv selv om de har vært rusmisbrukere. Men vi vet at det kan ta tid, og at det er viktig å være snill og raus med seg selv i prosessen. Tenk på hva du ville sagt av oppmuntrende ord til noen som er i samme situasjon som deg – og si det til deg selv. Det er dessverre så lett å være streng mot seg selv, mye strengere enn man ville vært mot andre.

Hvis du har lyst til å snakke med andre som er i samme situasjon som deg kan du kontakte Retretten, de kan kanskje ha gode råd til deg. Ønsker deg lykke til – ikke gi opp!