Hei. Jeg vurderer å kontakte en psykolog for å snakke om meg og min partners forhold. Det har seg slik at det jeg tenker å snakke om dreier seg om mitt tidligere sporadiske bruk av ulovlige rusmidler (cannabis og lsd). Jeg bruker for øyeblikket ingen ulovlige rusmidler. Er det da trygt for meg å snakke 100% åpent med psykolog om dette tema, med tanke på meldeplikten, selv om jeg ikke for øyeblikket bruker, men muligens ønsker å gjøre det i fremtiden?

Mann, 20 år fra Trøndelag


RUStelefonen svarer:

Som utgangspunkt har psykologer taushetsplikt, og det er strenge krav for at denne skal kunne fravikes.

Dette sier norsk psykologforening om taushetsplikt.

Psykologen respekterer individets rett til konfidensialitet gjennom å iaktta taushet om det som han/hun får rede på om klienter og andre under utøvelsen av yrket. Unntak fra taushetsplikten gjøres dersom det foreligger åpenbar fare for klienten eller andre. Psykologen kan også i henhold til loven være forpliktet til å gi fra seg opplysninger, og informerer derfor klienten om de begrensningene i taushetsplikten som følger av loven.

Med andre ord har psykologen plikt til å melde når pasientens eller andres liv kan være i fare. Dette er for å sikre liv og helse. Mer konkret så har psykologer meldeplikt dersom:
– Det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.
– Dersom en gravid misbruker rusmidler på en slik måte at det er sannsynlig at barnet vil bli født med skade.
– Dersom pasienten ikke oppfyller de helsemessige kravene til førerkort.
– Dersom det er nødvendig å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.

Som du ser skal det en del til før denne plikten kan brytes, men det er psykologen som avgjør dette på bakgrunn av skjønn. Vi vil anta at det å snakke åpent om den typen problematikk som du beskriver i spørsmålet ditt faller innenfor taushetsplikten, men som tidligere skrevet så er det opp til den enkelte pyskolog å avgjøre dette i en større kontekst.